STILL THE ONE - DEL 10

Jeg skulle virkelig gjengjelde alt som hadde skjedd de to siste mnedene. To mneder uten han var lenge, og n skulle jeg ta igjen alt sammen. Jeg skulle bruke all tiden min p han. Om Lizzie ble lei seg og irritert, skulle jeg selvflgelig ta meg av henne ogs. Men frst og fremst var det Harry. Gutten jeg elsker.

Del 11:

Han kom ut med to rykende kopper, og satte seg ned i sofaen siden av meg. Han satte fra seg koppene p bordet foran oss, mens han dro meg nrmere seg. Han la hnda si trygt rundt meg og strk meg opp og ned. Jeg har savnet dette, hvisket jeg og lente hodet mitt ned p skulderen hans. Jeg har savnet det jeg ogs, svarte han. Jeg lftet litt p hodet mitt, s jeg s rett inn i hans nydelige, grnne yne som skinte rett ned mot meg. Han lente seg litt mot meg, og aldri fr hadde sommerfuglene vrt s ville. Leppene hans ble presset mot mine, og denne gangen visste jeg at kysset var ekte. Jeg la armene mine rundt nakken hans og presset leppene mine mot hans tilbake. Det var en flelse jeg ikke kunne beskrive. Lidenskapelig, men ogs intenst.

Harry, vi er hjemme, kunne jeg hre noen gutte-stemmer rope, men akkurat n brydde jeg meg ikke. Fire usedvanlig kjekke gutter ramlet inn i rommet, og stoppet opp nr de s oss. Noen av de begynte bare og plystre, mens han ene ropte ut: Gr det fint om vi tar trekant i stedet eller? Jeg trakk meg med en gang fra Harry, og glodde olmt der stemmen kom fra. Harry reiste seg ogs opp, og la en arm rundt meg. Gi deg Louis. Du kommer til skremme henne bort, sa han. Jeg gikk bort mot guttene og hilste p de. Alle virket utrolig hyggelige og greie. Det var Louis, Niall, Liam og Zayn. Alle noen gutter som jeg gjerne kunne blitt bedre kjent med. Dette er frste gang du har med deg besk p lenge Harry, blunket Niall, han lys-hrete. Dette her er Madison, smilte Harry og blunket til meg. Dere kan kalle meg Mad, la jeg til. Harry nikket seg enig. Kanskje vi skulle bli litt bedre kjent over en sen lunsj n? Han som het Liam hevet det ene yenbrynet og s sprrende p oss alle. Jeg nikket meg ivrig enig, noe alle de andre gjorde ogs.

To av guttene, Liam og Zayn, hadde laget litt enkel lunsj. Kakao, boller og kjeks. Vi satt alle sammen i sofaen n, og hadde akkurat tatt oss en bolle hver. For vre rlig, s m jeg bare si at disse bollene lett kunne blitt kret til verdens beste boller, for de smakte himmelsk. S; fortell litt mer om dere selv da, smilte jeg, og tok en slurp av den varme kakaoen. Alts, vi er gode venner av Harry. Niall her, han virkelig elsker mat, spesielt Nandos. Derfor er vi der omtrent hver uke. Zayn her, er utrolig mystisk i flge nesten alle, men nr du blir kjent med han finner du ut at han er herlig. Liam er den smarte, han er pappaen. Han passer p at vi andre er i seng fr klokka 8 og at vi spiser opp all maten var, flirte Louis. Og dette er Louis. Han er den morsomme, kommer alltid med en vits eller to. Og dessuten liker han damer som er glad i gulrtter, fortsatte Niall. Louis himlet bare med yna, mens Niall lo av sin egen vits. Jeg bare smile, jeg kunne virkelig bli godt kjent med disse gutta. S du liker snne som meg da? For jeg elsker gulrtter, sa jeg og sleiket meg rundt munnen. Jeg skottet bort p Harry som s helt forferdet ut. Han dro meg enda tettere seg, og plasserte leppene sine mot kinnet mitt. Men du er min. Og kun min, hvisket han.

Mer? Kommenter!





STILL THE ONE - DEL 9

Trene strmmet nedover kinnet mitt, i det jeg leste ferdig hele meldingen. Jeg slapp mobilen ned p gulvet, og der ble den liggende. Ordene satt seg fast i hjernen min, men jeg klarte ikke svare. Hvis det var noe Madison kunne s var det skrive, formulere setninger, ord og sanger. Det var noe jeg ikke kunne. Og det beundret jeg henne for.

Del 9:

Madisons POV:

Jeg trasket gjennom regnet, mens vanndrpene traff hret mitt. Snart var jeg der. Snart var jeg ved huset til Harry. Han hadde ikke svart p meldingen som jeg sendte i stad, og Lizzie hadde ftt meg til love at jeg skulle dra hjem til han etter skolen. Hun hadde lovet og vente hjemme for hre hvordan det hadde gtt, trste og oppmuntre meg om det hadde gtt virkelig ille og sende meg et smil og prate lenge med meg om det faktisk hadde vrt vellykket. Og n fikk jeg snart vite det. Harry sitt hus l her. Jeg gikk oppover oppkjrselen og ble stende utenfor huset en god stund, fr jeg omsider klarte ringe p. Jeg kunne hre subbende skritt som nrmet seg dra, og drhndtaket ble presset ned. Synet p andre siden var annerledes enn jeg trodde. Hret til Harry strittet ut til alle kanter,mens ynene var helt fjerne. Han gikk kun i bokseren og tynn T-skjorte. Det var alt. Han s rett og slett ut som et troll. Men likevel var han sexy. Som alltid. I det han la merke til meg stnnet han, men det virket som om han kun s rett gjennom meg. Jeg omfavnet han straks i en klem, og la armene mine betryggende rundt han. Han klemte ikke tilbake, presset bare fram et svakt smil i det jeg trakk meg fra han. Harry ... Gr det fint? spurte jeg. Jeg trkket ut av skoene og hang fra meg jakken. Harry nikket kort, mens han dro en hnd gjennom hret, men det stod fortsatt ut til alle kanter. Gutten min, jeg visste virkelig ikke at du tok det s ille. Jeg vil prate om ting, sa jeg og ga han en kjapp klem til. Han begynte vandre innover i stua, mens jeg fulgte etter som en liten hund. Det skulle du kanskje tenkt p litt fr, mumlet han. Jeg nikket for understreke at jeg var enig. Jeg vet det, Harry. Jeg angrer p det jeg sa og gjorde. Jeg vet hvor vanskelig det blir for oss begge prve og glemme hverandre. Det kommer ikke til g, det vet du like godt som meg. Vi kommer til se hverandre knust hver bidige dag. Jeg orker det ikke, begynte jeg, men stemmen min druknet i trer. Harry s ut til plutselig innse at jeg ogs hadde det ille, og han omfavnet meg straks i en klem. Jeg hvilte hodet mitt p skulderen hans, mens jeg dro han nrmere meg. Du er mitt alt, hvisket jeg. Han nikket. Du er mitt alt ogs. Jeg elsker deg, du vet det, ikke sant? spurte han. Hnda hans ble dratt gjennom hret mitt. Hans trygghet var virkelig noe jeg trengte n. Han var s god p alle mulige mter. Jeg vet det, men jeg elsker deg mer, svarte jeg, og tviholdt rundt han, s han ikke skulle slippe meg. Jeg har virkelig savnet ha deg rundt meg. Ikke bare som en venn, mumlet han. Jeg nikket meg enig, og trakk meg forsiktig fra han. Han smilte stort til meg, men ynene var fortsatt trevte. Vil du ha litt varm drikke? spurte han, men han gikk allerede inn p kjkkenet, fr jeg fikk svart. Gjerne, svarte jeg, og trakk litt p smilebndet. Dette var lenge siden. Jeg skulle virkelig gjengjelde alt som hadde skjedd de to siste mnedene. To mneder uten han var lenge, og n skulle jeg ta igjen alt sammen. Jeg skulle bruke all tiden min p han. Om Lizzie ble lei seg og irritert, skulle jeg selvflgelig ta meg av henne ogs. Men frst og fremst var det Harry. Gutten jeg elsker.

Mer? Kommenter!





STILL THE ONE - DEL 8 + INFO

Del 8:

Mandagen hadde kommet, og som vanlig var jeg sent ute. Det var ti minutter siden klokken hadde ringt inn, nr jeg presset ned drhntaket. Da jeg pnet dra befant ikke Harry seg der, men Mrs. Flintstone. Helt klart skolens sureste og strengeste lrer. Mrs. Standly! Du er sent ute, bjeffet hun. Sorry, mumlet jeg, og begynte g mot pulten min. Jeg tar en prat med deg etterp, snerret hun, fr hun fortsatte med undervisningen. Lizzie sendte meg et langt og advarende blikk, i det jeg satt meg ned p stolen. Jeg var ganske sikker p at Harry ikke var syk eller noe snt, men at han var borte p grunn av meg. Og det plagde meg. Det gravde et dypt hull i hjertet mitt.

Timen virket dobbelt s lang som den pleide, og dobbelt s kjedelig som den pleide. Vi hadde bare gtt gjennom det samme om og om igjen. Harry var helt klart den beste lreren denne skolen noensinne hadde hatt. Da det omsider ringte inn, kom Lizzie fort bort til meg og sendte meg et engstelig blikk. Sendt en melding til han da, oppmuntret hun meg med. Jeg stnnet hyt, men gravde etter telefonen min. Navnet til Harry var noe av det frste som lyste opp, og jeg begynte med en gang og omformulere en melding.

Harrys POV:

Jeg l under dyna og stirret p noe av det programmet som gikk p TV'en. Det var bare kjedelige ting, eller ting som minnet meg om Madison. Enten var det et romantisk parr som koste seg sammen, og s ut til og ikke ha noen problemer, eller s var det et komiker show, med mennesker som hadde akkurat den samme humoren som Madison. Dermed ble jeg sittende se p langbein, mens jeg slurpet i meg kaffen min. Jeg klarte ikke g p skolen og mte henne. Jenta jeg elsket, men som hadde latt meg g. Jeg klarte det bare ikke, derfor hadde jeg sykemeldt meg og hpet p at jeg kunne bli s lenge borte at hendelsen ville bli glemt. At henne ville bli glemt. Men innerst inne visste jeg at det aldri kom til skje.

Det plinget inn en melding p telefonen. Jeg fikk tatt nok energi til gripe den til meg, og lese den. Jeg stnnet hyt, mens trene satt seg fast bak yelokket. Det var Madison, det var hun som hadde sendt meg meldingen. Jeg gikk inn p den og leste det som stod der.

Kjre deg, verdens tffeste gutt. Hvorfor er du ikke p skolen i dag? Jeg vet at du ikke er syk, det er jeg sikker p. Er du borte p grunn av meg? Jeg vet jeg sret det, jeg sret meg selv ogs, men jeg visste ikke at jeg sret deg s mye. Jeg vet hva du gr gjennom, for jeg gr gjennom akkurat det samme. Jeg er s lei for alt Harry. Jeg vil aldri kunne tilgi meg selv. Jeg klarer ikke gi slipp p deg. Enda. Jeg er for mye glad i deg, jeg er for mye fortapt i deg, jeg er for mye forelsket i deg. Jeg elsker deg Harry, like mye som du elsker meg. Om du i det hele tatt gidder lese denne meldingen skal du vite det, for aldri fr har jeg elsket noen hyt som jeg elsker deg. Selv om jeg vet at det kanskje er for sent, s vil jeg prate ut. Prate om ting. Vi trenger f det ut. Og kanskje, om vi er tffe nok og, ikke minst, villige til det, kan vi kanskje prve p nytt. Elsker deg. -Din Mad.


Trene strmmet nedover kinnet mitt, i det jeg leste ferdig hele meldingen. Jeg slapp mobilen ned p gulvet, og der ble den liggende. Ordene satt seg fast i hjernen min, men jeg klarte ikke svare. Hvis det var noe Madison kunne s var det skrive, formulere setninger, ord og sanger. Det var noe jeg ikke kunne. Og det beundret jeg henne for.

Mer? Kommenter! Som jeg skrev i overskriften kommer det ogs noen nyheter her. Jeg skal for det frste bli flinkere til legge ut, og tenker at jeg i morgen skal forhnds publisere noen deler s de kommer ut av seg sel, og jeg kan ogs n fortelle atjeg er ferdig med historien for lenge siden, og at den er ganske kort. 19 deler totalt! Jeg har allerede startet p en ny en, og tenkte den skulle vre om Louis, men han skriver jo Kimia om. Hvem blir det da? pen for alle forslag!

Intro til den nye fanfiction:

Hei. Mitt navn er Avelyn, men du kan kalle meg Ave. Jeg blir som regel sett p som nerden, den skoleflinke, den som alltid gjr som hun fr beskjed om. Kanskje jeg har en annen side ogs? Jeg vet ikke. Jeg skulle hvert fall nsket det, for snn som jeg er n holder de fleste avstand. Jeg trodde jeg levde et normalt liv i fred, men en hendelse forandret livet mitt. Dem. Han. Bare p grunn av en teit film. Jeg? Vre med i en 1D-film? Det er jo ikke logisk en gang, men jeg mtte jo si ja. Jeg kunne ikke si noe annet. Hvordan kunne jeg ikke tro at det ikke ville skje noe mer? 5 uker. Rundt noen av verdens mest kjente gutter. Det mtte jo skje. En eller annen gang. Hele livet mitt er forandret, kun etter disse ukene. Hvor str jeg n? Akkurat der jeg startet. Ingen steder. Bare i min egen verden, som er full av hat, sorg, redsel, angst og trer.

-Maria.





Predator - 2

"Hvor er det du tar meg med til?"

"Et sted der du er trygg" var det siste han sa fr han skrudde opp volumet p radioen for indikere at han var ferdig med snakke


Hantastet inn en kode for pne porten til parkeringa. 1290. Ikke s vanskelig huskeom jeg trenger det noen gang.Han kjrte inn og parkerte bilen. Det var flere biler der, alle var store og svarte med sota vinduer.

"Kommer du?" spurte han.

Han hadde allerede gtt ut av bilen. Jeg nikket og gikk ut av bilen fr jeg fulgte etter han inn. Inni huset var det flere folk som var her og der. S langt jeg kunne se var det rundt 7 personer der.De kastet sm blikk p meg. De prvde vre diskret, men jeg s dem. Jeg fulgte bare etter Louis. Han banket p en dr og like etter pnet en mann den. Han s ut til vre i 40 ra eller noe, lite hr, ganske hy.

"Er dette Abigail?" spurte han Louis. Jeg str rett her, du kan sprre meg selv!

"Ja" svarte Louis.

"Paul" sa han og rakk ut hnda for hilse. Jeg tok hnda hans.

"Abigail, men det trenger jeg vel ikke si siden du nettopp spurte Louis"sa jeg. Han bare lo og slapp meg inn.

"Du minner meg om en gammel venn av meg, hun var ogs litt frekk i blant" lo han.

"Kan du fortelle meg noe om hvem jeg er? For jeg vet ingenting selv, og det gjr meg spr!" sa jeg og overs det han sa.

"Abigail, jeg tror det er best om du lar minnene komme til deg av seg selv" sa han

"Nei! Vr s snill, bare fortell meg noe!" ba jeg

"Jeg beklager.. Det er ikke noe jeg kan si som ikke kommer til gi deg flere sprsml..." sa han. hh!

"Men kan du ikke bare.." begynte jeg.

"Nei, jeg beklager. G og finn Louis og fortell han at han skal dele rommet sitt med deg, han er nok i stua" sa han fr jeg fikk sagt ferdig setningen.

Jeg sukket og reiste meg opp. Greit. Jeg gikk ut av kontoret eller hva det n enn var og gikk inn i stua. Samtalen sluttet brtt og alle yne falt p meg. Igjen prvde de ikke vise det, men de er visst ikke s flinke.

"Paul sa jeg skulle dele rommet ditt med deg.." sa jeg til Louis. Han sukket.

"Selvflgelig." mumlet han og reiste seg opp.

"Minn meg p ta deg med p shopping etterp, du ser latterlig ut i klrne til Sam." sa han. Wow, han er visst frekk.

"Du har mye mer kurver enn henne" sa han. Jeg vet ikke hvorfor men jeg rdmet svakt..

Han pnet dra inn til et ganske ryddig rom. Ganske enkelt egentlig.

"Er Paul faren din eller noe?" spurte jeg. Han lo og ristet p hodet.

"Hvorfor bor du her da?" spurte jeg.

"Dette er liksom som et ekstra sted da, jeg har en egen leilighet, men noen ganger m vi bo her av forskjellige grunner." sa han.

"Hvilken grunner da?" spurte jeg forvirra.

"Slutt stille s mange sprsml. Nysgjerrighet drepte katten" sa han fr han gikk. Nysgjerrighet drepte katten...

Jeg sukket og la meg bakover p senga. Jeg ble liggende der i noe som fltes ut som flere timer fr jeg ikke orket mer og gikk ned. Jeg var litt sulten s jeg gikk inn p kjkkenet. Det satt en annen gutt der inne. Han vinket og smilte nr han s meg. Jeg lo lavt og vinket tilbake.

"Det er bare ta mat i kjleskapet og snt, men noe av maten har kanskje en navnelapp p, de anbefaler jeg holde deg unna" smilte han

"Folk blir skikkelig sure nr andre spiser maten dems" lo han

"Takk for tipset" lo jeg og pnet kjleskapet. Som han sa var det navnelapp p noe av maten.

"Jeg er Marcus forresten" smilte han

"Jeg er.." begynte jeg

"Abigail, jeg vet" avbrt han meg og lo.

"Du er det store temaet rundt i huset n" lo han. , okei? Hvorfor det?

Beklager sen del :(
Mer?
Noen som gleder seg til The Fault In Our Stars filmen forresten? Jeg gleder meg noe sykt! ^.^





STILL THE ONE - DEL 7

Han kremtet og stirret p de lyse-rosa leppene mine. Et siste? spurte han. Jeg nikket og lente meg forsiktig mot han. Tusen sommerfugler fly ls i magen min, i det leppene mine rrte ved hans.

.Del 8:

Jeg trakk meg fra han, og enset han kun et blikk, fr jeg snudde meg og gikk bortover med varsomme skritt. Dette er slutten Harry, ok? Jeg snudde meg fort rundt, og blikket mitt streifet rundt til det mtte Harry sitt. Du skal fremdeles vite at jeg elsker deg. Og at jeg alltid kommer til gjre det. Detter er noe av det vanskeligste som jeg noensinne har gjort. Jeg gleder meg til mandag, bare smilet ditt fr meg p bedre tanker, sa han og tok noen skritt nrmere meg. Stopp Harry ... Dette gjr det bare enda vanskeligere for oss begge. Du burde g, mumlet jeg og nikket i retning av dra. Han sukket hyt og subbet seg selv bortover gulvet. Ses p mandag Mr. Styles, ropte jeg etter han. Deretter snudde jeg p hlene og gikk inn p rommet mitt igjen. Jeg grep s fort jeg kunne etter telefonen, og bladde ned til det stod LIZ med store bokstaver. S trykket jeg p ringe-knappen, og presset den hardt i hnda mi. Hei Mad, svarte Lizzie lystig, i det hun svarte. Trene mine rant nedover kinnene mine. Liz? mumlet jeg, mellom alle hikstene. Mad, hva har skjedd? Jenta mi, skal jeg komme bort? spurte hun engstelig. Ja, jeg trenger deg mer enn noen annen n, hikstet jeg. Jeg kommer s fort jeg kan, var det siste jeg hrte, fr hun la p. Telefonen min skled automatisk ut av hnda mi, mens jeg knakk sammen i senga. Jeg begravde hodet i puta, mens trene strmmet ut av ynene mine.

Mad? Herregud, Mad, gr det fint eller? Lizzie stod bekymret i drpningen, fr hun kom lpende inn og slo armene sine rundt meg. Jeg var glad i Lizzie. Hun stilte alltid opp. Hun var der alltid for meg. Jeg kunne stole fullt og helt ut p henne. Og ikke minst; jeg visste at hun var glad i meg og at hun brydde sg om meg. Jeg snufset og nikket. Jeg gjorde det. Jeg sa farvel til han. Han er borte fra livet mitt n. Han vil kun vre Mr. Styles, hikstet jeg. Tanken p og vende meg til si det fikk alt til g i surr. Madison. Jeg vet at du tenker at du har gjort det rette. For han, for deg selv, for skolen, for framtiden til dere begge ... Hun sukket og tok en liten pause. Men jeg er ikke sikker p om det kanskje var det rette gjre. Du ser hvor lei deg du ble n, du mistet han. Det er ikke bare miste noen du elsker, jenta mi. Du burde tenke over det. Kanskje han ogs er helt knust, og du vet at det vil g ut over oss alle. Han elsker deg, Mad. Og du elsker han, du burde tenke over det, hvisket hun inn i ret mitt. Hun strk meg forsiktig opp og ned p skulderen, og ga meg en klem. Det var virkelig godt ha noen som kunne hjelpe deg ta de rette valgene, som kunne sttte deg. En bestevenn. En ekte bestevenn. Til slutt nikket jeg, mens jeg trket bort den ene tren. Jeg skal tenke p det, mumlet jeg.

Mer? 4 kommentarer, delen kom sent, men den kom i hvert fall, som jeg lovet!

-Maria





STILL THE ONE - DEL 6

Her kommer den etterlengte delen. Jeg m bare beklage utrolig. Unnskyld, unnskyld, unnskyld. Delen skulle ha kommet for noen dager siden!

Men jeg m innrmme; du var heldig med fangsten der Mad. En s hot og sexy gutt er det sjeldent man finner, i tillegg er han utrolig st. Og for og ikke snakke om er han sikkert en gentleman ogs, smilte hun, og dro hnda si lett gjennom hret hans. Jeg fniste. Jeg mtte innrmme det selv. Han var st. Han var utrolig st. Det var rart at han i det hele tatt ville ha meg.

Del 6:

Harry, vkne! Jeg ristet forsiktig i han, men han rikket seg ikke. Jeg visste hva som mtte til, men sprsmlet var om jeg hadde nok mot til gjre det, og om jeg kunne glemme det etterp. Jeg ville det selvflgelig. Bare en siste gang fr jeg lot han g. Heldigvis hadde Lizzie gtt ettersom hun hadde noen skole-greier og jobbe med, s hun var her ikke lenger. Jeg lente meg forsiktig inn mot han, og presset leppene mine mykt inntil hans. ynene pnet seg med et rykk. Jeg trakk meg unna, og sendte han et raskt blikk, fr jeg gikk inn p kjkkenet. Mad! hrte jeg han rope etter meg. Han kom lpende inn p kjkkenet, og stilte seg foran meg. Harry ... stnnet jeg. Han presset leppene sine mot mine igjen. Stopp, fortsatte jeg. Jeg dyttet han bort. Men - protesterte han, men jeg ristet p hodet. Det var ikke noe, ok? Jeg mtte bare vekke deg. Vi er ndt til g videre Harry. Vi kan vre venner, men ikke noe annet. Og du kan bare prve overtale meg. Jeg vil at du kun skal vre lreren min fra n av, mumlet jeg og svelget. Mr. Styles, la jeg fort til, fr jeg forsvant ut av rommet og lp opp trappa og inn p badet, der jeg vred om p lsen.

Jeg satte alene inne p badet i et hjrne og hulket. Snufsene mine mtte hres p flere mils avstand. Trene strmmet nedover kinnene mine i strie fosser, mens jeg begravde hodet i bena mine. Jeg visste at det var det riktige gjre, men det var helt klart ikke det jeg ville. Jeg ville ikke la han g, jeg ville at han skulle bli min mann. Vi skulle gifte oss, f barn, leve lykkelig og han skulle, ikke minst, vre den siste personen jeg noensinne skulle ha i tankene mine fr jeg dde. Jeg elsket han, og det var snn det var ment vre. Men det kunne det ikke. Aldri. Han var borte, han ble borte. Han var kun min teite lrer, som jeg mtte stirre p hver bidige dag. En ting var sikkert; jeg kom ikke til glemme han med det frste.

Det banket p dra til badet. Jeg trket fort vekk trene mine, og reiste meg. Hvem er det? mumlet jeg. Det er Harry. Er du ok Mad? Du vet at vi bare kan vre sammen, de kan ikke nekte oss det, svarte personen p andre siden. Jeg nikket, men kom p at han ikke kunne se meg. Jo, de kan nekte oss det Harry. Jeg bryr meg om deg, jeg tenker p framtiden din, noe du ogs burde, sukket jeg. Min framtid er med deg Mad, fortsatte han. Jeg vred om p lsen, og ble omfavnet i en klem. I det jeg trakk meg fra han, kunne jeg se srbarheten i ynene hans og skyldflelsen gnagde i meg. Nei Harry. Din fortid er ikke med meg, sa jeg omsider. Han kremtet og stirret p de lyse-rosa leppene mine. Et siste? spurte han. Jeg nikket og lente meg forsiktig mot han. Tusen sommerfugler fly ls i magen min, i det leppene mine rrte ved hans.

4 kommentarer for ny del! Og igjen: unnskyld, unnskyld, unnskyld. Jeg skal skjerpe meg, fra n av kommer det del annenhver dag!





Predator - 1

NY HISTORIE YAY! S denne blir om Louis, siden det allerede er en med Harry (: Hper dere liker denne! (: Et sprsml, vil dere at den skal vre liksom overnaturlig eller vanlig?



The real world is where the monsters are
- Rick Riordan

Jeg kjente sakte at jeg fikk tilbake noe av bevisstheten min. Jeg oppfattet lyder rundt meg, men jeg hadde ikke noe kontroll over kroppen min. Jeg prvde si noe eller bevege p kroppen min, men det gikk ikke. Etter litt bestemte jeg meg for bruke mine nesten ikke-eksisterende krefter p prve huske noe. Jeg kunne ikke komme p noe i det hele tatt... Eller jo, navnet mitt er, ehm.. Abigail? Ja, Abigail Hobbs! Men ellers er alt annet tkete... Jeg skjnner bare ikke hva som skjer, eller hva som har skjedd for den saks skyld..

Etter en stund kjente jeg at jeg klarte pne ynene. yelokkene var tunge og alt var litt tkete og skurrete frst. Jeg mtte blunke et par ganger fr jeg klarte se ordentlig. Jeg ble mtt av et hvitt tak med en kjedelig lampe som kastet et svakt, graktig lys over rommet. Jeg s meg rolig rundt, og etter litt tenking kom jeg fram til at det mtte vre et sykehus. Hvor ellers hadde det vrt s utrolig dlt og kjedelig? En lege kom inn og skvatt nesten nr han s meg.

"Beklager, jeg visste ikke at du var vken!" lo han.

Han hadde mrkebrunt hr og briller. Han s ut til vre i 40-rene, men s fortsatt veldig bra ut om jeg fr si det!Han kom bort ogsatte segved siden av meg.

"Hvordan har du det?" spurte han

"Jeg huskerveldig lite,altsegentlig bare navnet mitt, og jeg er litt r i hodet og ganske forvirra," sa jeg

"Det gr over. Og nr det gjelder hukommelsen kan den komme tilbake nr som helst. Det kan tadager,mneder, r... Men detkanhende den ikke kommer tilbakenoen gang heller.." sa han

Hva? Aldri komme tilbake? Hva om jeg m g resten av livet mitt uten huske noe av de frste...

"Hvor gammel er jeg?" spurte jeg legen

"20" smilte han

20 rene av livet mitt?! Det gjr meg faktisk litt stressa!

"Ta det med ro, den kommer nok tilbake" smilte han som om han hadde lest tankene mine. Jeg nikket svakt og pustet tungt ut. Ja vel, da velger jeg stole p legen..

~~~~

Noen f dager senere sa legene at jeg var i bra nok form til dra hjem, men hvor er hjem? Burde ikke dessuten noen familiemedlemmer ha beskt meg eller noe? Jeg har vel en familie? Det er slitsomt med s mange sprsml herregud!

"Broren din kommer og henter deg snart" smilte legen etter tatt noen siste prver. , okey..

"Du husker han ikke eller hva?" lo han og jeg ristet p hodet og lo svakt selv om det egentlig ikke var morsomt. Eller, kanskje det var det.. Kanskje livet mitt er s tragisk for yeblikket at det er komisk?

"Han heter Louis, mer vet jeg dessverreikke" sa han. Like etter pnet noen dra. En gutt med brunt hr og litt skjeggstubber kom inn. Han var ganske st!

"Louis?" spurte legen og gutten nikket. Og der fler jeg meg merkelig for ha tenkt at han er kjekk..

Han hadde tatt med en bag med noen klr og snt til meg. Jeg gikk inn p badet og skiftet ut av sykehus-klrne. Klrne han hadde tatt med var for trange... Jeg hadde litt kurver, og disse klrne overlot ikke mye til fantasien for si det snn! Er dette egentlig mine klr? Har jeg liksom lagt p megeller noe? Jeg sukket ogs meg selv i speilet. Et par grnne yne stirret tilbake p meg. Det brune hret mitt var ganske bustete, s jeg brstet gjennom det kjapt til det var tlelig. Det var vel naturlig rett... Jeg gikk ut igjen og s at Louis satt p senga.

"Skal vi dra?" spurte han. Jeg nikket. Jeg skrev meg ut fr vi gikk ut til bilen.

"S, du er broren min?" spurte jeg i bilen bare for snakke om noe.

"Nope." sa han

"Hva?" spurte jeg forvirra

"Vi er ikke i slekt en gang" sa han helt vanlig. Hva?!

"Hvem er du da?" spurte jeg

"Louis Tomlinson" sa han bare

"Hvor er det du tar meg med til?"

"Et sted der du er trygg" var det siste han sa fr han skrudde opp volumet p radioen for indikere at han var ferdig med snakke

Beklager at den er ganske drlig, haha :P
Men svar p sprsmlet der opp^^
Mer?





STILL THE ONE - DEL 5

Du skal ikke gi opp jobben Harry. Du er en av de beste lrerne vi noen sinne har hatt, oppmuntret jeg han med, og strk han med tommelen p kinnet. Men du vil alltid forbli favoritt eleven min, var det siste jeg hrte at han hvisket inn i ret mitt fr vi begge havnet i en dyp svn.

Del 5:

Mad! En kjent stemmen trengte seg gjennom ret mitt. Ytterdra ble slengt igjen, og Lizzie kom lpende inn. Hodet mitt hvilte p skulderen til Harry, og Lizzie mpte nr hun kom inn. Jeg visste det var noe, jeg bare visste det, hvinte hun. Jeg satt meg opp, og glodde olmt p henne. Harry vknet visste ogs, men merket ikke at det ar flere i rommet, s han satte seg bare opp og stirret p meg. Hret hans strittet til alle kanter, ynene var halv-lukket og det hang sikkel fra munnen hans. God morgen sta, hvisket han. God morgen, mumlet jeg til svar, og nikket i retning av Lizzie. Herregud, Madison. Hvorfor har du ikke fortalt meg om dette? fortsatte hun, og s fra meg, til Harry, og tilbake p meg igjen. Det er ingenting, ok? mumlet jeg litt irritert. Selvflgelig er det noe. Det er ikke hver dag jeg finner deg sovende ved siden av Mr. Styles, ropte hun. Jeg himlet med ynene. Du kan kalle han Harry, det er det han egentlig heter, mumlet jeg, fortsatt like trtt. Det der er et klart tegn p at det forgr noe mellom dere to. Ellers ville du sagt Mr. Styles og ikke brukt hele navnet hans, fortsatte hun. Jeg satte meg litt bedre til rette, og gnidde meg i yet. Sett deg ned, Liz. Jeg skal fortelle alt sammen, sa jeg. Lizzie satte seg ned med en gang, og s forventningsfullt p meg. Dette kom til bli en interessant samtale.

S dere tilbrakte hele sommeren sammen? spurte hun nysgjerrig. Jeg nikket. Du aner ikke hvor vanskelig det ble for meg nr jeg fant ut at han var lreren min. Og ikke minst; jeg mtte kalle han Mr. Styles. Men jeg lover deg, det er ikke noe som foregr mellom oss n lenger. Jeg vil ikke at han skal miste jobben p grunn av meg. S fr vi se; kanskje det er en sjanse for oss om to r, fortalte jeg. Hun nikket oppmerksom. Men jeg m innrmme; du var heldig med fangsten der Mad. En s hot og sexy gutt er det sjeldent man finner, i tillegg er han utrolig st. Og for og ikke snakke om er han sikkert en gentleman ogs, smilte hun, og dro hnda si lett gjennom hret hans. Jeg fniste. Jeg mtte innrmme det selv. Han var st. Han var utrolig st. Det var rart at han i det hele tatt ville ha meg.

Sorry for kort del, hper virkelig at det gr fint! 4+ kommentarer for ny del. Kanskje, kanskje, kanskje siden det er fri i morgen at dere kan f en del da ogs!

-Maria





STILL THE ONE - DEL 4

(Dette er slutten av det ene flashbacket) Du ser utrolig vakker ut, sa han, fr han lukket igjen dra, og hoppet inn p andre siden. Jeg satt meg litt nrmere han, og lente hodet mitt p skulderen hans. Han plasserte leppene sine mykt p kinnet mitt, og hvisket tre sm ord inn i ret mitt: Jeg elsker deg.

Del 5:

Jeg hadde ligget oppe hele natta, og bare tenkt p den fantastiske sommeren jeg hadde hatt. De samme flashbackene dukket opp igjen og igjen, og hindret meg i og sove. De var s minnerike alle sammen. Alt hadde vrt vakkert. Men n var det over, og tilbake til den vanlige hverdagen. Og Harry var lreren min, men det verste var at jeg mtte late som om han virkelig var en lrer. Som om jeg ikke kjente han. Fra n av ville han kun bli Mr. Styles for meg. Ikke noe mer, og det kom aldri til bli noe mer heller. Telefonen min brt tankegangen min, med den irriterende ringetonen sin. Jeg tittet fort bort p den. Navnet til Harry med et hjerte bak lyste opp hele skjermen. Jeg himlet med ynene. Den gutten var mer masete enn jeg trodde. Men likevel klarte jeg ikke ignorere samtalen, og trykket p svar nesten med en gang. Harry virket lettet i den andre enden. , Mad! Jeg visste du kom til vre vken, det var du jo alltid da, sa han. Jeg presset telefonen hardt inntil ret. Hei til deg ogs Harry, mumlet jeg. Jeg vekket deg vell ikke? spurte han litt usikkert. Neida, du kjenner meg. Jeg var vken, svarte jeg likegyldig. Men du? Siden du er vken, siden jeg er vken, og siden vi ikke har noe gjre. Skal jeg kanskje komme over s vi kan se en film? spurte han, Jeg kunne fle det store gliset i den andre enden. Jeg bet meg i leppa, i det jeg svarte. Siden det ikke er noe bedre gjre, s kan det vell ikke skade med en film, mumlet jeg. Supert. Er hos deg snart, svarte han med en gang. Bare en film Harry, kun en film. Ikke noe mer, du fr g rett hjem igjen etterp, minnet jeg han p, men hadde allerede lagt p rret. Like etter ringet det p dra, og jeg lp ned trappa for og pne. Utenfor stod Harry. Gjennomvt, men likevel st. Stod du utenfor hele tida? spurte jeg og hevet et yebryn. Han smilte svakt, og trkket inn i gangen. Jeg kjedet meg, og jeg trengte noen bruke tiden min p. Og da kom jeg automatisk hit, bortforklarte han seg med. Ok, skjnner. Det er grunnen, til at du kommer og ringer p nr klokka snart er 02:00 p natta. Hrt om sove? fniste jeg. Han gikk ut av skoene, og hang fra seg den gjennomvte jakken sin. Han smilte til meg, s de skinnende hvite tennene kom til syne, og nikket. Jeg gikk med en gang inn i stua, med Harry rett bak meg. Han dumpet ned i sofaen, mens jeg gikk bort og begynte ropte blant filmene. Jeg dro ut noen og holdt de opp foran Harry. The Hunger Games, Titanic eller The Notebook? spurte jeg. Harry svarte med en gang, og pekte p Titanic. Den sommeren hadde vi sittet og grtt oss gjennom filmen flere ganger. Jeg satte de to andre p plass, og puttet cd'en inn i TV'en. Ti minutter senere satt jeg i armkroken til Harry, og grt. Den hadde allerede begynt bli trist. Harry sin hnd l betryggende rundt meg.

Da filmen sluttet, hadde jeg fortsatt trer i ynene. Den var s trist, men samtidig s fin. Du vet at jeg ville gjort alt for deg, ikke sant Mad? spurte han og kysset meg p kinnet. Jeg nikket. Jeg visste det, det var noe av det jeg hadde sikret meg om aller frst. Jeg savner det, mumlet jeg. Harry strk hnda si opp og ned over hnda mi igjen. Jeg og, svarte han. Jeg savner det veldig, la jeg til. Jeg savnet det veldig, jeg savnet det helt ubeskrivelig mye. Vi kan jo fortsette vet du Mad. Jeg kan gi opp jobben, jeg kan finne et nytt talent. Selv om jeg er ganske sikker p at gi elevene juling er noe av det jeg er flinkest til, smilte han. Jeg fniste og ristet lett p hodet. Du skal ikke gi opp jobben Harry. Du er en av de beste lrerne vi noen sinne har hatt, oppmuntret jeg han med, og strk han med tommelen p kinnet. Men du vil alltid forbli favoritt eleven min, var det siste jeg hrte at han hvisket inn i ret mitt fr vi begge havnet i en dyp svn.

Jeg rakk dessverre ikke poste i gr, men her er delen! Tror ikke jeg rekker poste hver dag, men jeg poster annehver dag. Det kommer ny del annenhver dag om dere er flinke til kommentere. 3 kommentarer! xx.

-Maria





HJELPHJELPHJELP!

Atter en gang, unnskyld. Inspirasjon er bare noe dritt. Jeg lurer bare p en ting; vil dere at jeg skal starte p en ny historie til jeg fr inspirasjon p de andre? Og i s fall, hvem skal den nye vre om? For jeg vil virkelig skrive, men inspirasjonen er bare borte p de andre historiene, noe som gjr meg utrolig trist fordi jeg vet hvor mye det suger nr forfatteren aldri fullfrer historien.. Jeg kankanskje skrive hvordan jeg hadde tenkt de skulle slutte om noen lurer veldig, men s tenker jeg at jeg kanskje fortsetter p dem en dag... *sukk*... Men skal jeg starte p en ny?

- Kimia





STILL THE ONE - DEL 3

Harry ... La meg si deg en ting; hvor stor idiot gr det egentlig an bli? Du kan jo ikke ta en jobb som lrer, om du skal vre med meg. Lrer har forbud mot ha et forhold til elevene.

Del 4:

Han hadde fortsatt hendene rundt meg, s jeg fikk meg ikke ls. Og i tillegg kan ikke Lizzie og de andre f vite om det, skjnner du. De kommer til le av meg, og erte meg, la jeg til, og klappet han vennskapelig p skulderen. Er du flau over meg? spurte han, og hevet yebrynene. Jeg ristet p hodet. Nei Harry. Nei, nei, nei. Over hodet ikke; jeg elsker deg jo, svarte jeg med en gang, men ordene kom ut av munnen fr jeg fikk tenkt meg ordentlig om. Han slapp meg ls med en gang. Gjr du? spurte han. Jeg s vekk for unng og mte blikket hans. Ja. Nei. Alts, jo, jeg gjr det. Men det forandrer ikke en dritt, du er fortsatt lreren min, sa jeg alvorlig. Mad, om du ikke har skjnt det enda, s forandrer det faktisk alt. Myndighetene kan faen meg ikke nekte oss og vre med dem vi elsker, ropte han, s hyt at omtrent hele skolen mtte ha hrt det. Det var flaks at skolen var slutt, og at elevene hadde dratt hjem, og de fleste lrerne ogs. S det kom ingen ut og ingen inn. Harry gjorde tegn til at jeg kunne g, og jeg var ikke sen med gripe sekken min, og forte meg ut av dra. Ha det, Mad. Ses i morgen, ropte han etter meg, fr dra til klasserommet ble slengt igjen.

Jeg satt inne p rommet mitt, og stirret ned i skjermen. Det skjedde ingen ting. Det hadde ikke skjedd en dritt den siste uka. Det var utrolig kjedelig. Og n var det fredag, jeg hadde virkelig ingen planer om hva jeg skulle gjre denne helga. Blikket mitt streifet over rommet, men stoppet ved et bilde av meg og Harry. Flashbacket hoppet inn i hodet mitt, og jeg klarte ikke lenger holde inne trene.

Wow. Jeg har virkelig savnet deg, smilte han, og lente seg inn mot limousinen som var parkert i oppkjrselen. Jeg smilte, mens jeg lste dra etter meg. I kveld skulle vi ha vr frste date. Det var teknisk sett den frste daten jeg noensinne hadde vrt p, s jeg kunne ikke nekte for at jeg var nervs. Jeg hadde tatt p meg en lang blondekjole som blafret i vinden bak meg. Jeg hadde p noen matchende hye hler, og hadde kun dratt et drag av lett sminke over hele ansiktet. Hret hadde jeg satt opp, og jeg m innrmme at jeg var veldig fornyd med det selv. Hele 3 timer siden. Hvordan overlevde jeg? smilte jeg, og la hnden dramatisk i panna. Harry smilte bare, og pnet dra til limousinen. Du ser utrolig vakker ut, sa han, fr han lukket igjen dra, og hoppet inn p andre siden. Jeg satt meg litt nrmere han, og lente hodet mitt p skulderen hans. Han plasserte leppene sine mykt p kinnet mitt, og hvisket tre sm ord inn i ret mitt: Jeg elsker deg.

Mer? 3 kommentarer!





STILL THE ONE - DEL 2

Har du hatt det fint s langt i r da Mad? spurte han. Jeg lente meg litt inn mot han, men akkurat da ringte det inn. Ikke bruk navnet mitt. Og om du absolutt skal si det en gang; s bruk Madison, snerret jeg, og sendte han et gjennomskuende blikk.

Del 3:

Jeg reiste meg opp og sendte han et langt blikk. Han bare fns, fr han fant fram noen bker. Jeg vil snakke med deg etter skolen. Du fr ikke g, fr jeg sier du fr lov, sa han. Jeg himlet med ynene og gikk i retning av pulten min. Like etter pnet dra seg og omtrent hele klassen ramlet inn gjennom den. Klasserommet ble fullt av utrolig mye lyd og sty. Noen hadde allerede satt seg ned og funnet fram bkene, andre drev og sm-snakket, mens de aller fleste drev og tullet. Et hyt smell fylte hele rommet, s omtrent alle skvatt og s i retning av der lyden traff. Det var Harry som hadde smelt den store linjalen i kateteret. Igjen. Det virket nesten som han koste seg med det. Da alle flyttet blikkene til han, smilte han bare, fr han viste tegn til at vi skulle sette oss.

Harry sitt blikk var for det meste p meg hele timen. Og han presset meg utrolig. Uansett om jeg rakk eller ikke rakk opp hnda, var det jeg som ble spurt om svaret, og gjort til latter foran hele klassen. Selv om jeg kanskje ikke var den drligste, var jeg ikke akkurat den beste i matte heller. Like etter vibrerte det i lomma mi, og en melding plinget inn p den. Alle flyttet blikket mot meg, mens jeg desperat gravde i jakkelomma for finne den. Harry s lenge p meg, fr han omsider sluttet og fortsatte meg undervisningen. Meldingen som hadde poppet opp fra fra Lizzie. Selvflgelig. Hva er det som skjer mellom deg og Mr. Styles a? Ser du ikke hvordan han ser p deg, det skjuler seg helt klart mer enn noen dystre lreryne. Han er jo utrolig hot da, jeg kunne godt gtt til sengs med han! stod det. Jeg himlet med ynene, og sendte Lizzie et raskt blikk, men hun bare trakk uskyldig p skuldrene. Hun skulle bare visst, hun skulle bare visst hva jeg gikk gjennom. Haha, Lizzie. Det er ikke noe, ok? Det virker bare som han syntes det er noe grent med meg. Sikkert derfor han spr etter svar fra meg hele tida, sa jeg mtte vre igjen i friminuttet og ga meg gjensitting, svarte jeg, og sendte et olmt blikk i retning av Harry. Lizzie var rask med svare meg. Ga han deg gjensitting? Hahah, Mad. Jeg kan garantere deg at det er noe mer. Jeg himlet med ynene, og stappet telefonen ned i lomma p jakka mi igjen. Dette var verdens drligste start p et nytt skoler.

Da kan dere pakke sammen og g, smilte Harry, mens han begynte rydde vekk sakene sine. Mad, du blir igjen, la han til. Jeg stappet de siste bkene oppi sekken, og dumpet ned p stolen nrmest kateteret. Klasserommet var nesten helt tomt n. Lizzie kom raskt bort til meg, og hvisket: Kalte han deg nettopp Mad? Kos deg uansett, sta. Og s var hun borte. Like raskt som hun kom. Harry lukket dra da alle hadde gtt ut. Og s vridde han om lsen, noe han over hodet ikke trengte. For en dust. Som jeg var forelsket i. Som var lreren min. Som var gutten jeg hadde tilbrakt sommerferien min med. Problemene mine var vanskeligere enn jeg hadde trodd. Han satte seg ned p kateteret, og smilet hans ble til det vanlige ste, flrtete smilet som jeg virkelig elsket med han. Jeg klarte ikke la vre rdme. Han var jo st da. S, hvor var vi Mad? spurte han, og blunket flrtende. Du ga meg gjennsitting, og lste dra til klasserommet, svarte jeg likegyldig. Kaller du dette gjennsitting? spurte han overrasket. Jeg himlet med ynene. Det er det heter ja. Han dro hnden sin gjennom hret sitt en gang, fr han dro meg opp fra pulten og slengte meg inn mot en vegg. Det var kun noen centimeter som skilte oss. Harry, hva er det du gjr? snerret jeg. Noe jeg har ventet p lenge, hvisket han, fr han presset leppene sine mot mine. Jeg dyttet han fort bort. Stopp! Harry, du kan ikke ha et forhold til meg, du er lreren min. Du kan f sparken, minnet jeg han p. Det driter jeg i. Jeg tok jo denne jobben for din skyld. For kunne f se deg igjen, smilte han. Igjen himlet jeg med ynene. Hvor stor idiot gikk det egentlig an bli? Harry ... La meg si deg en ting; hvor stor idiot gr det egentlig an bli? Du kan jo ikke ta en jobb som lrer, om du skal vre med meg. Lrer har forbudt mot ha et forhold til elevene.

Mer? 3 kommentarer!

-Maria





STILL THE ONE - DEL 1

N er Mara tilbake - jeg er Maria, hahah. Jeg har en ny historie som jeg gjerne har lyst til poste p denne bloggen, ogs hper jeg virkelig at noen av dere fr interesse for den. Kimia har dessverre ikke inspirasjon til skrive eller blogge, derfor skal jeg holde bloggen gende med denne historien. Nr denne er ferdig, kan det godt hende at det enten kommer en sesong 2 eller en ny historie hvor dere fr vre med bestemme litt om den. Men denne her har jeg skrevet allerede, og gutt er valg ogs videre. Siden jeg er Harry-girl s er denne ogs om Harry, heheheheh. Hper det gr fint. Hovedpersonen heter Madison, ogs kalt Mad. Da starter vi bare (litt ekstra lang frste del, s dere fr kommet litt inn i historien:

Har du noe du fler du angrer p? Noe som gnager s hardt i hjertet ditt at du aldri helt kan gi slipp p det? At du har latt noen du elsker g? Noen som du aldri vil kunne f tilbake? Han er tapt, han er mistet, han er borte. Snn fler jeg det hele tida. Han er rundt meg hver bidige dag, men likevel klarer jeg aldri gi slipp p den sommeren. Det var min klart beste sommer noensinne. Men jeg kan ikke f han tilbake. Hvert fall ikke enda.

Jeg sparket borti alle bladene som l som et teppe under meg. Sinnet mitt hadde i det siste begynt ta over hnd. Jeg klarte ikke la han g, men det verste var at det virket som han unngikk meg. Men han kunne ikke nekte for det som skjedde den sommeren. Vi begge to hadde kost oss p stranda, ligget under nattehimmelen og sm snakket. Men n var han borte. Hvertfall i to r til, og jeg var ikke sikker p om jeg kunne vente s lenge. For jeg elsket han. Men det var snn det ble ettersom han var lreren. P skolen var jeg ndt til kalle han mr. Styles, og det var noe av det klart vanskeligste. Jeg trengte si navnet hans til han, til alle sammen. Harry. Verdens beste og fineste navn. Jeg trengte utrykke flelsene mine. Jeg trengte fle hans varme og trygghet rundt meg. Jeg trengte fle hans lepper. Kanskje en siste gang. Men i to r til ville han vre min lrer. Helt til jeg skulle g ut av High School. Han hadde nettopp gtt ut, han var kun to r eldre enn meg. Han var min frste kjrlighet, og det er noe man ikke glemmer med det frste.

Flashbackene dukket opp i hodet mitt. Og jeg klarte ikke holde inne trene, nr jeg inns hvor fint vi hadde hatt det.

Harry! skrek jeg. Det iskalde vannet rant nedover skulderen min, og jeg stod og skalv. Harry bare gliste, og satte forsiktig ned btten hvor det iskalde vannet nettopp hadde befunnet seg. Kan du varme meg? spurte jeg, og smilte lurt til han. Han bet seg i leppa og nikket. Det er vanskelig nr du er s vakker, smilte han, og blunket lurt til meg. Han la armene sine betryggende rundt meg, og strk meg opp og ned. Jeg lot hodet mitt hvile p hans skulder. Jeg kunne lukte den herlige lukten hans, og jeg s rett opp i de nydelige og og grnne ynene. Men noe av det som vant nr det gjaldt hele han, var det det lekende og fantastiske smilet. Jeg smilte lurt til han og blunket, og jeg klarte ikke ignorere legge merke til ansiktet hans. Utrolig forvirret. Jeg kysset han fort p leppene, fr jeg fant fram vannflasken jeg hadde gjemt bak ryggen. Jeg presset den inn, s alt vannet rant nedover kroppen hans, og hans vite T-skjorte ble helt gjennomsiktig. Og akkurat der var det umulig og ikke stirre. Du ville skjnt det om du var meg. "Din lille," skrek han og tok truende noen skritt mot meg. Jeg fniste bare og hev flaska ned i sanden. Han flyttet blikket sitt opp mot meg, og s meg rett inn i ynene. Du stirret, smilte han og blunket. Jeg nikket stivt, uten ta vekk blikket. Tilslutt fikk jeg tvunget meg selv til gjre det. Er det s rart da. Nr du er s sexy, blunket jeg. Han fns, fr ansiktet han bredte seg utover i et stort glis, og han kom gende mot meg. Han tok armene sine p midjen min og lftet meg opp. Flere runder svingte vi. Og s s vi hverandre dypt inn i ynene en lang stund, fr leppene vre mttes i et lidenskapelig kyss.


Jeg trkket for oppi skoene, og tok med meg en brdskive i hnden. Deretter lp jeg ut dra, slang den igjen og vred om lsen. Som vanlig var jeg sen til skolen. Jeg lp alt jeg orket, mens svetten rant. Da jeg stod utenfor hele skolen, grep jeg fort tak i drhndtaket og gikk inn. Men i det jeg stod forandra til klasserommet stoppet jeg opp. Der inne befant Harry seg og hadde undervisningen med de andre. Alt ville bare bli kleint nr jeg gikk inn. I hele to mneder hadde jeg holdt ut, med Harry som lrer, og tanken p at jeg mtte holde ut i nesten to r til skremte meg. Jeg fikk tatt til meg litt mot, og s presset jeg ned drhndtaket og gikk inn. Fort enset jeg Harry et blikk, men s gikk jeg rett bort til pulten min. Du er sen mrs. Standly, sa han og s i retning av meg. Jeg unngikk og mte blikket hans. Det var ikke typisk av Harry og vre den strenge typen. Han var fdt til vre en st og silkemyk type. Det var det han hadde vrt den sommeren. Det var kun litt over to mneder siden vi hadde vr beste sommer sammen. Sorry, jeg forsov meg, mumlet jeg mellom sammenbitte tenner, mens jeg gravde i sekken etter skolebkene. Det var musikk vi hadde n, s det var ikke noe vanskelig. Jeg trengte bare et hefte. Og ettersom jeg hadde tilbrakt en hel sommer med Harry, visste jeg, bedre enn noen annen, om hans sangkunnskaper. Han var virkelig et talent. Han burde satt stemmen sin p listen oppover til en god karriere, ikke lrerkunnskapene sine. Om han hadde vrt sanger kunne jo vi vrt sammen. Uten og engste oss for alle problemene. Dette er tredje gang du er sen denne uka mrs. Standly. Jeg tror vi to skal ta en prat etter p, sa han. Jeg bet meg i leppa og nikket stivt. S fortsatte han med undervisningen. Vi skulle skrive et eget stykke. Et musikkstykke. Og det gledet jeg meg faktisk litt til. For om det var et fag jeg likte s var det musikk, og det var p grunn av at jeg elsket alle sanger. Jeg elsket den mten uttrykke flelser, meninger og tanker p. F ut alt man noensinne hadde tenkt p, og det trengte ikke vare lenge i det hele tatt heller. Problemet var bare at ikke alle forstod hva man mente, de ville aldri forst dem. Kun folk som kjente deg, som ikke kun kjente utsida av deg, men ogs din indre sjel ville skjnne det som stod i det teksten. Flelsene dine. En snn person som han. Han var smart nok til skjnne det.

Da det ringte ut, kom frst Lizzie bort til meg, og fniste. Hva er det mellom deg og Mr. Styles a? spurte hun, og kvelte en liten latter. Ikke noe, mumlet jeg. Det er vell noe. Har det skjedd noe mellom dere to? Men du kan ikke nekte for det. Han er utrolig kjekk da. S kjekke menn burde ikke ftt lov til vre lrere. Si fra hvordan samtalen gikk nr dere er ferdige da, sa hun og klappet meg p skulderen. Hun smilte stort til meg, fr hun gikk ut dra etter de andre. Hun slang igjen dra etter seg, og s var det bare meg og Harry igjen i rommet. Lizzie var bestevenninna mi. Hun var utrolig st, og snill mot alle. Alle likte henne. Hun var skoleflink og hadde gode kunnskaper nr det gjaldt dansing. Det eneste minuset ved henne var at hun kunne bli litt klengete av og til, men ellers var hun topp. Jeg flyttet oppmerksomheten min mot Harry. Han satt p kateteret og smilte til meg, i det jeg kom gende mot meg. Hei, sa han raskt. Stillheten var s klein at jeg ikke klarer beskrive det. Hei, mumlet jeg, og satt meg ned p den frste pulten, og prvde og ikke vise noe interesse Har du hatt det fint s langt i r da Mad? spurte han. Jeg lente meg litt inn mot han, men akkurat da ringte det inn. Ikke bruk navnet mitt. Og om du absolutt skal si det en gang; s bruk Madison, snerret jeg, og sendte han et gjennomskuende blikk.

Mer? 2 kommentarer! Klarer dere det, s kanskje, kanskje, kanskje det kommer en ny del i kveld, hvis ikke blir det i morgen, eller nr det klarer 2 kommentarer. Er ikke s vanskelig, hahah.

-Maria





The Reasons Why del 45

JEG BEKLAGER S UTROLIG MYE! Jeg vet jeg lovet et nytt innlegg for lenge siden, og jeg prvde virkelig, men inspirasjonen kommer bare ikke! :(


"Jake, vi har et problem." sa han serist. "Faen da! Kan jeg ikke bare f et fuckings yeblikk?!" skrek han sint fr han gikk ut. Jeg falt sammen ganske fort og begynte hulke hyt. Dra gikk opp igjen og slapp fra meg et lite skrik. "Alex!" hvisket et kjent stemme fr jeg kjente et par armer rundt meg. "L-Liam?" spurte jeg med en redd liten stemme. "Jeg har savnet deg!" hvisket han inn i ret mitt og klemte meg litt hardere. Det gjorde egentlig vondt, men jeg sa ingenting, for jeg hadde savnet helt sykt!


"La oss stikke." hvisket han og hjalp meg opp. Han s at det kom til ta for lang tid, s han lftet meg opp og begynte g. Jeg gravde neglene inn i ryggen hans i smerte og presset sammen ynene. Jeg prvde puste normalt og ikke s skjelvent og hakkete. Han satte meg inn i bilen. Vi ble sittende litt til de andre guttene kom og satte seg inn. Harry begynte kjre. Liam s p skadene mine. "Jeg skal faen meg drepe han." sa han gjennom sammenbitte tenner. Jeg strk han forsiktig over kinnet for roe han ned. "Det gr bra n Liam..." sa jeg s rolig jeg kunne. "Bra?! Se hva han har gjort med deg!" sa han sint. "Jeg vet, men det betyr ikke at du m gjre noe mot han. Vi kan anmelde han til politiet?" foreslo jeg. Han fns og og s bort. "Vi driver ikke med politi." sa han lavt. Jeg s ut av vinduet. "Gjr det veldig vondt?" spurte han lavt. "Ja." svarte jeg kort. Uansett hvor vondt det gjorde viste jeg ingen flelser i fjeset. Jeg s bare tomt ut av vinduet. "Jeg beklager at jeg ikke greide hjelpe deg tidligere..." sa han lavt uten se p meg. "Det var ikke din feil." sa jeg mykt. "Jo, jeg er grunnen til at han tok deg i det hele tatt." sa han og dro hnda gjennom hret. "Ikke skyld p deg selv." sa jeg alvorlig til han. "Du kunne ikke ha gjort noe med det." la jeg til fr jeg s ut av vinduet igjen. Det gjorde vondt overalt. I hodet, i kroppen, i hjertet... Resten av veien var alle stille. Jeg orket ikke gjre noe. Jeg trengte hvile. Mye. Selv om det ikke var en bra opplevelse tror jeg ikke at jeg ble s veldig psykisk skadet av det. Trenger liksom ikke psykolog heller. Harry stoppet utenfor sykehuset. "Hva skal vi her?" spurte jeg. "Du skal bli sjekka." sa Liam fr han gikk ut av bilen. Sjekka? Han pnet dra og hjalp meg ut. "Var det noen andre jenter der?" spurte jeg lavt og skjelvende. "Jeg vet ikke..." sa Liam. "Hva om det var det?" spurte jeg og s p han. "Vi kan ikke bare la dem bli.." sa jeg. "Vi vet ikke en gang om det var noen andre der." sa Liam. "Vr s snill Liam.." ba jeg med trer i ynene.

Liam's POV:

Faen... Hvordan greier hun det? pvirke meg p den mten? "Greit." sukket jeg. "Niall, ta henne med inn." beordret jeg. "Dere andre blir med meg." sa jeg og satte meg inn i bilen igjen. Jeg startet kjre nr de andre hadde satt seg inn. "Vi sjekker kjapt, og om det ikke er noen andre stikker vi med en gang." sa Louis. Ikke faen, jeg skal ta en prat med Jake. Han skal f svi for hva han gjorde mot henne.

Karma!

"Liam, ikke gjr noe dumt." sa Zayn strengt nr vi nesten var ved stedet. Jeg svarte ikke. Hvem faen er han til si hva jeg skal og ikke skal gjre liksom?! Jeg stoppet bilen litt lenger unna. Vi kunne ikke risikere at de hrte bilen. Vi gikk ut og begynte g mot huset. "Zayn og Harry gr opp, Louis blir med meg." sa jeg. Vi gikk stille inn og passet hele tide p at ingen var i nrheten. Harry og Zayn gikk opp. "Ta den delen." sa jeg lavt til Lou fr jeg begynte g den andre veien. Jeg hrte noe bak meg og stoppet brtt.

Alex's POV

Jeg l i senga p sykehuset og s opp i taket. De hadde lagt meg inn, og Niall hadde funnet p en unskyldning om hvorfor jeg var skadet. Jeg hper ikke guttene blir skadet... Jeg hadde ikke greid tilgi meg selv om de hadde blitt skadet hardt p grunn av noe jeg fikk dem til gjre... Men jeg trenger det vel heller ikke med tanke p hva som skal skje. Jeg vet det er utrolig slemt av meg f han til bry seg om meg bare for forlate han, og i starten syntes jeg at han fortjente det, men jeg har begynt bli litt glad i han... Faen heller, jeg har blitt mer enn bare litt glad i han... Dette var en stor feil, det blande Liam og de andre guttene, men samtidig angrer jeg ikke p det... Jeg burde ikke gjre dette mot dem, men jeg er ikke et bra menneske, s hvorfor skulle jeg bry meg? Fordi jeg ikke vil sre dem, det er derfor...

Endlessly (Janina) • IRC-Galleria

Jeg sukket og lukket igjen ynene. Jeg hrte at det begynte psregne utenfor. Lyden av regn pleide roe meg ned, men ikke denne gangen... Det hadde ikke den beroligende lyden den vanligvis hadde... Jeg hrte noen lyder ute i gangen fr det kom et hyt brak utenifra. Torden. Litt etter slo lysene seg av og p. Og s av. Og denne gangen kom de ikke p igjen.

JEG ER SERIST S LEI MEG! Dere aner ikke hvor lenge jeg sto fast p dette ene innlegget! D:
Hvordan tror dere det gr?
Mer?





SORRY!

JEG ER S SUR P MEG SELV AKKURAT N! DET ER LIKSOM R OG DAG SIDEN JEG POSTET NOE SIST, OG JEG BEKLAGER HELT SYKT!! Jeg skal virkelig prve forbedre meg! Jeg skal prve skrive ny del imorgen, s hvilken vil dere ha ny del p frst? :3 jeg beklager helt utrolig alts! Jeg fler meg helt sykt skyldig, noe jeg burde! :'(





LOVED YOU FIRST - DEL 12

''Du m slippe meg, Louis. N!'' ropte jeg. Jeg kjente nervsiteten bygge seg opp i meg. Hvorfor kunne ikke Louis bare slippe? Jeg prvde vri meg unna, men han holdt hardt fast. ''Kate... Hva er det? Skal jeg bli med deg et sted eller -'' begynte han, men jeg avbryt han. ''LOUIS! SLIPP'' ropte jeg, men min hulkende og trevte stemme sviktet, og forsvant.

Del 12:

Jeg klarte til slutt vri meg unna grepet til Louis, og jeg var ikke sen om slenge opp dra. ''KATE'' hrte jeg bde Louis og Harry bak meg. Jeg ignorerte det. Jeg visset egentlig ikke selv hva det var som foregikk. Alt var et eneste stort rot. Tankene mine surret rundt som en haug med bier inne i hodte mitt. Bena mine lp s fort de kunne nedover gata. Jeg visste hvor flyplassen l. Jeg hadde funnet veien nr jeg kom. Jeg hadde faktikst veldig god stedssans, noe som kunne komme til godt nytte i snne situasjoner som denne. Jeg kunne hre en svak bilmotor bak meg, og jeg visste det var Louis. Han ville bare det beste for meg, det visste jeg. Men akkurat n hadde det beste bare vrt dra alene. Alene hjem til Lucy. Like etter kjrte en bil opp siden av meg. N var det ingen utvei. Det var Louis. Og ikke nok med det. Harry satt ved siden av. Jeg kte farten et hakk mere, og spurtet alt jeg kunne. Jeg roket ikke sitte prate med Louis og Harry om dette. Det var meningen at de ikke skulle vite noe. Hvis det i dte hele tatt var noen jeg skulle snakke med om dette, s var det en av de andre gutta. Selv om jeg ikke kjente de s godt, s hadd ejeg haller fortalt hele driten til de. Men det kunne jeg mest sannsynlig ikke. Det gikk kaldt nedover ryggen min, nr jeg s at Louis tok ned bilvinduet. ''Kate...'' sa han. ''Jeg vet du ikke vil snakke med meg, men jeg kan godt kjre deg'' sa han og sukket. Det kunne faktikst vre dte beste. At han kjrte meg til flyplassen. Det kunne faktikst spare mye tid, om jeg skulle rekke det frste flyet. Da sparer jeg bde pusten min, og sikkert 10 minutter hvertfall. Det kunne vre smart. ''Ja, okei da'' sukket jeg, og stoppet opp. Louis ble sittende og se meg inn i ynene, og det var tydelig at han var betatt av de. Jeg sukket, jeg begynte faktikst bli litt irritert her. ''Kjr da'' sa jeg, s fort jeg hadde kommet inn i bilen da. Han kom til sin egen verden, og begynte kjre. ''Hvor er det du egentlig skal?'' spurte han. ''Hjem. Bar kjr meg til flyplassen, okei?'' sa jeg, og begynte bli litt stresset. Det var sikkert bare 20 minutter til flyet gikk. Jeg hadde ikke med meg noe bagasje eller noe snt, s det trengte jeg hvertfall ikke tenke p. ''Hvorfor skal du hjem? Du har bare vrt her noen dager jo'' sa Harry, og snudde seg rundt. Han satt i forsetet, sammen med Louis. ''Bare kjr'' sukket jeg. ''Du fr ikke dra alene. Jeg blir med'' sa Harry, og smilte til meg. Hjertet mitt hoppet over et slag, og ble bare sittende stirre. Nei. NEI, Harry var den jeg minst ville skulle bli med.

Vi hadde kommet fram til flyplassen, og jeg fortet meg inn til flyterminalen. Harry var raskere enn meg, og bestilte billetter til 3 stykker. Meg, Louis og han. Flott, ingen utvei. Vi begynte g. N hadde vi ganske god tid. Det var 10 minutter til flyet gikk, og jeg kunne sitte vente i de minuttene. Allikavel var jeg utrolig stresset. Hva om jeg var for sen. Tiden gikk utrolig sakte, og nr vi endelig skulle begynne g p flyet, var dte jo selvflgelig tusenvis av folk som ogs skulle p. Og ikke nok med det. De hadde tydeligvis lagt merke til Harry Styles, og Louis Tomlinson, for straks kom det en gjeng med fans mot oss. Harry og Louis prvd s godt de kunne og avvise dem, men det var ikke lett. Jeg begynte g p flyet alene. Det kom til ta evigheter fr vi var framme, ig jeg kom til ha Lucy i tankene hele tida. Hva hadde egentlig skjedd. Det virket som Harry og Louis frst n hadde lagt merke til at jeg var borte, for de kom haltende etter meg. ''Skulle nske vi kunne ha litt privatliv av og til,'' sa Harry, andpusten. Jeg nikket bare. Jeg satte meg ned p plassen min. Harry satt ved siden av meg, og Louis siden av han igjen.

Flyturen tok utrolig lang tid, og det var ikke akkurat det jeg trengte n. Jeg satt jo ved vinduet, og ble derfor sittende se ut av vinduet hele turen. Nr vi endelig ble framme, rev jeg opp dra og lp ut av flyet. Harry og Louis kom etter meg. Jeg bodde ca. 2 km unna her, men flaks for meg at sykehuset l enda nrmere flyplassen. For jeg mtte virkelig se min lille engel n. Jeg lp alt jeg orket. Jeg hadde jo blitt veket av Harry rundt 12 i natt, og n begynte det endelig bli lysere ettersom det var vinet, og det var mrkt ganske lenge. Jeg stoppet utenfor sykehuset, og pustet tungt. Jeg mtte inn dit n. Harry og Louis kom bak meg, og til min overraskelse, var de dobbelt s andpusten som meg. ''Noen som har drlig kondis'' sa jeg, ganske surt, fr jeg gikk inn. Jeg hadde jo faktikst ventet litt p dem. ''Hva er det som-'' hrte jeg Harry begynne bak meg. ''Lucy Gray'' spurte jeg dama, som sto bak disken. Hun pekte bortover en korridor. ''Rom 369'' smilte hun. Jeg begynte straks g fort mot den. ''Gray?'' spurte Harry. Jeg nikket bare. Han kom straks til finne det ut uansett. ''Heter ikke du det da?'' spurte han, og kom opp siden av meg. Jeg sukket, og nikket. Han virket ganske forvirret der han sto. Og det var ikke alt heller. ''Har du barn?'' spurte han. Louis kom ogs opp siden av oss. Harry virket ikke s veldig sur, noe jeg var lettet over. Men jeg visste han kom til ta det vrre. ''Kan vi ta dette etterp, Harry? Jeg m til henne, n -'' sa jeg. Harry nikket bare stumt. Jeg stoppet ved rom nummert som Lucy var i. Jeg trakk pusten dypt, og gikk inn i rommet. Mamma satt der ogs. ''Harry'' sa han overrasket flyttet blikket mot Harry. ''Vet du -'' begynte henne, men jeg ristet bare p hodet. Hun tidde, og begynte fokusere p lille Lucy. ''Hvordan gr det med henne?'' spurte jeg, og jeg kjente ynene fylle seg opp med trer. ''Hun har ikke pnet yna enda. Hun er i koma. Men hun vil mest sannsynlig overleve -'' sa mamma. Puuh. Jeg pustet lettet ut, hvertfall et problem lst. Min lille prinsesse ville overleve. Jeg satt meg p en stol, og klarte ikke tenke p noe annet enn Lucy. ''Lenge siden Mrs. Gray'' smilte Harry, og han begynte straks og prate med mamma. Mamma heter ogs Gray til etternavn. Jeg hadde egentlig pappa sitt etternavn, Sam. Men etter han forlot oss, byttet jeg til mammas.

Jeg hadde sittet ved siden av Lucy i flere timer n. Harry, Louis og mamma hadde gtt en tur til kaffeterian, men jeg nektet g fra Lucy. Jeg kunne se ynene hennes s vidt pne seg. Og jeg ble straks mere oppmerksom. Vknet hun? Jeg ble sittende stirre p henne, helt til jeg hrte den lyse og nydelige stemmen hennes. ''Mamma?'' hostet hun, og s bedende p meg. ''Ja, vennen'' smilte jeg mot henne. Min lille engel hadde endelig vknet. Jeg hrte Harry og Louis komme opp gangen. ''Hvem er egentlig faren?'' spurte Harry i det han pnet dra. Jeg s p Harry, og s p Lucy og tilbake p Harry igjen. ''Har hun vknet?'' spurte han og satt seg ned han og. Han tokk en drikk av en kaffe han hadde kjpt, og smilte til meg. Jeg nikket bare. Jeg mtte si det. Jeg fortalte det vel til dere? Jeg og Harry holdt p en liten stund. Vi gjorde liksom mere en det ogs. Det var ndvendig at jeg bare fikk det oversttt. Det beste hadde nok vrt om jeg hadde fortalt det med en gang, men det klarte jeg bare ikke. Han er jo en av verdens mest kjente gutter. Dette ville kanskje dlegge hele karrieren hans. Men jeg mtte si det. ''Harry... Du er faren -''

Snn. Beklager sen del, men jeg har feiret litt bursdag i dag ogs. Delen kom hvertfall. N er jeg tilbake for fullt. Men jeg tror nok jeg mest sannsynlig vil poste annenhver dag sidne det liksom bli s mye. Men hper dte gr fint?





Sorry!

Jeg beklager at det ikke har vrt noe blogging p torsdag, fredag og i gr. Men det er en enkel forklaring: Jeg hadde bursdag p fredag. Jeg hadde det travelt p torsdag, med bursdag og i tillegg mtte jeg jobbe med en skole-presentasjon jeg skal ha. Og i gr feira jeg bursdag med familien. Men da kan jeg trste dere med at jeg skriver p en del n!:) JIPPI! Neida, men lager en ganske lang del, s er vi skuls?

-Maria-gjesteblogger





LOVED YOU FIRST - DEL 11 (MARATON)

Vis du velger Eleanor, bare si det n. Jeg bor hos Harry uansett'' sa jeg og sukket. Jeg prvde virke litt positiv, men det var ikke lett. ''Selvflgelig velger jeg deg, Kate. Men Eleanor kommer ikke til gi seg'' sa han. Jeg trakk p skuldrene. ''Du er ndt si at det faktikst er over n, Louis. Du kan ikke la henne bestemme over deg. Jeg vil alltid vre her for deg, uansett hva''

Del 11

Han smilte tilbake til meg, og nikket. Som den snille gutten han var, visste jeg at han ikke likte sre noen. Og det kom ikke til bli lett med Eleanor. ''Kom. Vi gr tilbake'' sa jeg, og rakte han en hnd. Jeg hjalp han opp av benken, og dro han med meg. Vi ble gende hnd i hnd p vei hjem. Det var bekmrkt ute, og ingen mennesker eller lyd hre. Kun vind og noe fuglekvitter. Eller var det helt stille, selv om jeg kunne hre Louis sin pust ved siden av meg. Det var kanskje ikke s rart at det var s mrkt, jeg er temmelig sikker p at klokka er godt over midnatt. Men jeg flte meg trygg, nr jeg gikk med Louis. Hans varme pust mot nakken min, hans harde grep rundt hnda mi. Hadde jeg vrt alene, hadde jeg sikkert gtt kikket rundt meg hele tida. Men jeg flte meg tryggere enn tryggest nr jeg gikk emd Louis. Det var s behagelig.

Louis pnet dra for meg, og gikk inn. Jeg hang av meg jakka, og trkket ut av skoene. Jeg fulgte etter Louis inn i leiligheten, og dumpet ned i senga. ''Greit om jeg sover her i natt?'' spurte jeg, og s med ddyryne p Louis. Han flirte, og nikket. Han la forsiktig et teppe over meg, og satt seg ved enden av sofaen. ''Har ikke Harry og de kommet enda?'' spurte jeg. Louis trakk p skulderene, og s p klokka. ''10 over halv tre'' sa han. Jeg nikket. Jeg hadde rett, klokka var ganske mye. ''Neida, jeg er hjemme'' hrte vi en stemme fra ovenp. Harry var hjemme, hans stemme kunne ogs det med berolige meg. Louis stemme, Harrys stemme... Og antageligvis en til. Nei, jeg klarer ikke si det n. Jeg var fast bestemt p si det under denne turen, men jeg mtte vente litt. Det ville dlegge alt om jeg sa det n. ''Kom og join oss'' ropte Louis tilbake, og Harry kom straks subbende ned trappa. Hret hans sto til alle kanter, og han hadde kun p seg bokser. Jeg merket frst n hvor mange tatoveringer han egentlig hadde. ''Heey'' sa han, og satte seg ned og. Han kysset meg svakt p kinnet, og smilte. Og, som jeg elsket disse to personene! ''Hva skjer?'' spurte han. Jeg vekslet et kjappt blikk med Louis, og trakk p skuldrene. ''Jeg mener... Siden dere ikke er hjemme fr n'' sa han, og smilte. ''ja, vi bare gikk ut en tur. Mtte noen fans, Louis tok bilder med de... Ikke neo mere'' sa jeg og trakk p skuldrene. Harry s p meg, s p Louis og tilbake p meg. ''Dere har ikke liksom... Du vet'' sa han, ertende. ''HARRY!'' sa jeg, og hev en pute p han. Han brt ut i latterkrampe, og det s veldig ut som han koste seg der han satt. ''Det kunne jo hende'' sa han og trakk p skuldrene. Jeg stirret hardt p han, men brt ut i latterkrampe jeg og. Det samme gjorde Louis. Det m ha sett veldig rart ut. Her sitter verdensbermte Louis Tomlinson og Harry Styles, med en helt vanlig jente, og de har helt latterkrampe alle tre. Og det verste var antageligvis at ingen av oss visste hva vi lo av.

Jeg vknet tidlig av noe rabalder ovenfra. Harry kom subbende ned fra trappa, med en telefon i hnda. Min telefon. Jeg satt meg fort opp, og holdt blikket festet p mobilden. Hva skulle Harry med min telefon? Bare si at det ikke var fra mamma. Harry kom bort og holdt telefonen. Han virket ikke strang eller noe snt, men ga den bare rett til meg. ''Hva er det?'' spurte jeg, og s p han. ''Nei, mobilen din har ringt i hele natt. Jeg mtte g skru den av, og merket denne meldingen fra moren din. Det m vre litt alvorlig, siden hun har mast snn'' sa han, og rakte meg den. Jeg tok den fort i mot, og leste gjennom meldingen: *RING MEG N! Det gjelder Lucy. FORT! -Mamma!* sto det p den. Nei, dette kunne ikke vre bra. Jeg tastet nummeret til mamma fort, og lp opp p rommet mitt. Jeg lste. Sekundene ble til minutter. Det virket hvertfall snn. Jeg hrte flere PIP i andre enden, fr jeg hrte mamma sin hese stemme. ''Mamma... Hva er det som har skjedd?'' spurte jeg, og stresset rundt. Det kunne ikke ha skjedd noe med Lucy, det gikk bare ikke. ''Vi fant Lucy p rommet sitt i natt. Hun pustet ikke'' svarte den hese stemmen til mamma. Nei! Jeg elsker Lucy over alt, det kan ikke ha skjedd henne noe. Jeg klarte ikke svare, og kjente bare trene fosse ned over ansiktet mitt. ''Vennen... Hun er p sykehuset n, det kan hende -'' svarte mamma. Ikke en gang den stemmen kunne f meg til slappe av n. Jeg slapp telefonen ned i gulvet, og datt automatisk ned i senga mi. Trene fosset nedover kinnene mine. Jeg mtte tilbake til mamma og Lucy. N! Jeg tok med telefonen, og vred om p drhndtaket. Bena mine spurtet ned trappa, og trkket i noen sto. Jeg slang en jakke over meg, og skulle til lpe ut av huset, da noen grep meg rundt hnda. Louis. Harry sto like bak han ogs. ''Hva er det som skjer, Kate?'' spurte Louis, og s p meg. Trene fortsatte og trille nedover kinnene mine. ''Du m slippe meg, Louis. N!'' ropte jeg. Jeg kjente nervsiteten bygge seg opp i meg. Hvorfor kunne ikke Louis bare slippe? Jeg prvde vri meg unna, men han holdt hardt fast. ''Kate... Hva er det? Skal jeg bli med deg et sted eller -'' begynte han, men jeg avbryt han. ''LOUIS! SLIPP'' ropte jeg, men min hulkende og trevte stemme sviktet, og forsvant.

MER? KOMMENTER! Hvem er egentlig denne Lucy? Hvorfor er Kate s inderlig glad i henne? Og nr Harry, Louis og de andre guttene finner det ut. Hva tror dere skjer? Bare kommenter!





LOVED YOU FIRST - DEL 10 (MARATON)

Jeg lente meg tilbake, og leppene hans traff mine i et helt fantastisk kyss. Det varte ikke altfor lenge, men det var likevl som det frste kysset vi hadde hatt. Leppene hans smakte som jorbr, og hele han duftet roser. Jeg smilte inne i kysset. Dette var herlig!

Del 10

Jeg ble revet ut fra drmmeland, i det en hel haug med hylende fans kom mot oss. Flott! Nr jeg har en perfekt stund alene med Louis, m alltid fansen komme dlegge. Jeg trakk meg fort fra Louis, og satte meg litt unna han. Han smilte unnskydlene til meg, fr han reiste seg. Vi begge syntes nok det var dumt kmme ut med forholdet vrt til media n, hvertfall nr det var litt opp og ned. Jeg ble sittende og se p Louis, som tok bilder med noen fans. Jeg skjnner ikke at han orker dette her hele tida, men det virker som alle guttene trives ganske godt i rampelyset. Noe som er gasnke bra, vi vil jo ikke at One Direction skal splittes av for mye press, vil vi vell?

''Hvem er du?'' hrte jeg en stemme. Jeg s opp, og s rett i ynene til en jente, som s ut som var rundt 12 r. ''Jeg? Ingen spessiel-'' begynte jeg, og smilte svakt. ''Ikke lat som. Jeg s deg med Louis. Er du kjresten hans?'' spurte hun, ganske ivrig. Jeg svelget, og smilte svakt til henne. ''Bare si det, jeg lover og ikke si det videre'' sa hun, og smilte bredt. ''Ja, okej da. Jeg er vel det'' sa jeg, og fniste. Hun var faktikst ganske hyggelig, hun var ikke overlegen, snn som alle andre av fansen dems jeg hadde mtt hadde vrt. ''Kan jeg f et bilde?'' spurte hun ivrig, og hoppet nesten opp og ned der hun sto. ''Hvorfor ikke?'' smilte jeg, og reiste meg opp. Jeg stelte meg opp siden av henne, og smilte. Jeg var ikke vandt til ta bilder med fremmede folk, men det ble nok litt snn om jeg og Louis gikk ut om forholdet vrt til media. ''Hva heter du?'' spurte hun, etter hun hadde knipset bildet. ''Kate'' smilte jeg. ''Kate -'' sa hun, og tygde litt p ordet. Som om hun skulle ha hrt det fr, men visste bare ikke hvor. ''KATE?'' ropte hun nesten. ''Det er du som er barndomsvennen til Harry. Du er overalt p media. Er det greit for han at du dater Louis?'' sa hun og n hoppet hun bokstavelig talt opp og ned. Jeg rdmet. ''Er jeg p media?'' sa jeg, og smilte svakt. Hun nikket. ''Og ja, det er greit for Harry'' fortet jeg og legge til. Hun smilte bredt. ''Du tror ikke Harry liker deg p den mten da? Jeg har sett mten han har sett p deg nr dere har vrt p bilder'' sa hun, og s p meg. Jeg s sjokkert p henne, jeg hadde aldri trodd Harry skulle ha flelser for meg. MEG! Han er barndomsvennen min, jeg hadde ikke lagt merke til det, men alle andre kunne jo ha gjort det. ''Ehh... Nei, jeg tror ikke det-'' sa jeg, og smilte svakt. Jeg kjente rosafargen spre seg utover kinnene mine. Jeg rdmet. Hun smilte svakt, fr hun forsvant bort til alle de andre jentene. Jeg snuddde meg rundt og satt meg ned p benken. Hva annet skulle jeg gjre? For vre helt rlig, s ble jeg litt sjalu. Jeg vet jeg ikke har noen rett til vre det, siden jeg faktikst skal tilbringe 4 uker med alle guttene fra One Direction. Og jeg vil f en hel haug av alene tid med Louis. Men allikavel s var det s rart og se han g rundt ta bilder med tusenvis av fans. Jeg fler meg bare helt dum, som sitter her. Jeg fant fram telefonene min og begynte bla gjennom bde twittern min og Instagram. Det var ikke noe spennende der heller.

Etter ha sittet en stund, kjente jeg to armer som snek seg rundt midjen min. Jeg snudde meg fort rundt, og s rett opp i ynene til Louis. Han gliste, og satt seg ned ved siden av meg. ''Hva skjer?'' spurte han, og s p meg. ''Ingenting'' sa jeg, og smilte svakt. ''Er du deppa?'' spurte han p nytt, og hoppet et hakk nrmere meg. Jeg trakk p skuldrene og s bort. Hvorfor mtte jeg rdme akkurat n? Han kom til legge merke til det, og begynne le. Jeg flte meg helt idiot, som fr tilbrge 4 uker med Louis og resten av guttene fra One Direction, men allikavel blir jeg sjenert nr han knipser noen bilder med noen random fans. Han tok fingeren sin under haka mi, og dro ansiktet sitt mot han. Og vips ? der s jeg rett i ynene til en gutt jeg helst ikke ville se i n. ''Er det noe? D rdmer- '' sa han. Jeg visste det, han kom til ta opp akkurat det. ''Neida'' sa jeg, og smilte svakt. Jeg trakk lett p skuldrene. ''Duh... Kate, jeg skal si hva det er med meg, om du sier -'' begynte han, og s alvorlig p meg. Det var tydelig at den minste ting som skjedde med meg var livsviktig for han. Han var serrist den perfekte kjrsten! ''Okej'' sa jeg, og trakk litt p smilebndet. ''Du frst'' sa han og smilte. Det hadde jeg ikke noe si i mot. Jeg skulle bare si at jeg var sjalu p alle fansene hans. Han kom sikkert til komme med ''bestemor dde i gr'' eller ''Jeg har funnet en annen dame'' eller et eller annet snt. Det var best og bare vite det. ''Okej, ikke le n -'' sa jeg, men klarte ikke lavre fnise. I det jeg fniste, kom hans vakre smilehull ogs fram ''Nei da'' sa han, og ristet p hodet. ''Ehm... Du vet nr du tok bilder med alle de fansene, jeg tror jeg ble litt sjalu -'' sa jeg, og s ned p trne mine. Det gikk ikke lang tid, fr Louis brt sammen i latterkrampe. Jeg s alvorlig opp p han, og han stoppet med en gang. ''Du mente det -'' sa han, og prvde og bortforklare seg. Jeg nikket svakt, og kjente at jeg rdmet p nytt. ''Kate... Jeg skal tilbringe 4 uker med deg, og jeg vil over hode ikke slse bort tiden. Jeg trenge rikke ta bilder med fans, om du vil jeg skal tilbringe tid med deg'' sa han, og smilte varmt til meg. Jeg fniste. Den gutten var serrist helt herlig. ''Joda... det er bare jeg som er dum, Louis. Du kan ta s mange bilder med fans som du vil'' sa jeg. Han smilte, og fr jeg visste ord av det, ble leppene hans presset hardt mot mine. Jeg trakk meg fra han, og s p han. ''N er det din tur'' sa jeg, og smilte. Smilet hans ble svakere, og han sukket. Jeg kunne hre at han svelget, men han holdt blikket sitt p meg. ''Uhm-'' begynte han. Jeg holdt blikket mitt festet p hans. Det var nesten vanskelig konsentrere seg nr jeg satt og s inn i ynene hans. ''Har du fulgt med p oss helt siden vi startet?'' spurte han, litt usikker. Jeg hevet et yenbryn. Hva hadde dette med saken gjre? ''Ja'' sa jeg til slutt. Jeg ble ganske forviret der jeg satt. ''Har du fulgt med p...?'' sa han. ''Kjrestene vre ogs?'' Han s ned p trne sine. ''Ja, Louis'' sa jeg. ''Har du fortsatt flelser for Eleanor?'' spurte jeg, og kjente jeg ble litt nervs for svaret der jeg satt. Jeg visste at det kun var en mned siden bruddet mellom Eleanor og Louis. ''Umm... Kate, selvflgelig ikke. Vis du ikke har ftt med deg det, s har jeg store flelser for deg n'' sa han, og gliste litt. Jeg klarte ikke lavre smile jeg heller. Den gutten der kunne virkelig smitte over p humret uansett. ''Hun er tilbake i London n -'' sa han, og sukket. ''Og... Hun vil antageligvis ha meg tilbake. Du vet at det var henne som gjorde det slutt -'' sa han. ''Ja. Du velger den du vil, Louis. Vis du velger Eleanor, bare si det n. Jeg bor hos Harry uansett'' sa jeg og sukket. Jeg prvde virke litt positiv, men det var ikke lett. ''Selvflgelig velger jeg deg, Kate. Men Eleanor kommer ikke til gi seg'' sa han. Jeg trakk p skuldrene. ''Du er ndt si at det faktikst er over n, Louis. Du kan ikke la henne bestemme over deg. Jeg vil alltid vre her for deg, uansett hva''

MER? KOMMENTER! 4 KOMMENTARER FOR NY DEL!





LOVED YOU FIRST - DEL 9 (MARATON)

Jeg hadde lagt merke til mten han hadde sett p henne, det var henne han ville ha. Og jeg mtte ikke la det skje, hvertfall ikke hvis jeg ikke ville miste Harry. For det vil jeg ikke, Harry er, og har alltid vrt den eneste jeg har stolt p. ''Vil du dra tilbake?'' hvisket Louis p nytt i ret mitt. Den myke og fine stemmen, fly rundt i hjernen min. Den stemmen var herlig. Jeg nikket bare svakt, og fulgte etter Louis.

Del 9:

Jeg gikk siden av Louis, men skottet bort p han flere ganger. Han virket helt i sin egen verden der han gikk, men han var like kjekk som alltid. ''Er det noe?'' spurte jeg til slutt, for ha noe snakke om. Det virket bare utrolig kleint vis vi skal g siden av hverandre uten si noe. Han snudde hodet sitt mot meg, og sukket. Han ristet svakt p hode, men jeg kunne p langt hold se at det var noe. ''Du vet du kan snakke med meg, om du -'' begynte jeg, men jeg ble avbrutt. ''Det er ikke noe, Kate'' sa han, og kte tempoet et hakk. Jeg fulgte motvillig etter han. ''Louis -'' Han snudde seg mot meg. ''Bare glem det, kom'' sa han, og tok hnda mi. Nr vi var ute av festlokalet, tok han hnda mi, og flettet den i sin. Han smilte til meg, og de herlige smilehullene hans kom fram. ''Er du sikker p-'' begynte jeg p nytt. ''Jeg har sagt at det ikke er noe, Kate'' sa han p nytt, og s alvorlig p meg. Fra vre den kjekke boyband gutten, som alle jenter blir forelsket i med frste blikk, var han n mere som en alvorlig og streng politimann. Det var tydelig at det var noe han ikke snakket med meg om, men det var ogs tydelig at han ikke ville snakke med meg om det. Jeg bestmte meg i steden for bytte tema. ''S- Hva skal dere i morgen?'' spurte jeg, og smilte et litt skjevt smil mot han. Han var tydeligvis lettet over at jeg byttet tema, for smilehullene hans kom p nytt fram. ''Bare noen intervjuer'' smilte han. Den varme og deilige pusten hans, kilte meg i kinnene, og jeg kunne ikke annet enn smile. Jeg visste de kom til ha litt arbeid den tiden jeg var her, s jeg mtte nok overleve noen dager alene her. Men det klarte jeg. ''Det gr fint at jeg drar, ikke sant?'' spurte han. Jeg nikket. ''Selvflgelig, kjekken'' smilte jeg tilbake. Han gliste, og strk tommelen sin over kinnene mine. Jeg og Louis hadde enda ikke kommet s langt, vis vi skulle ha et forhold. S jeg antar det er best om jeg er litt framp.

''Du kan jo kanskje finne p noe med Perrie, og Little Mix jentene. De har fri noen dager n'' gliste han. Det var tydelig han hadde lyst til at jeg skulle bli kjent med Perrie, sikkert fordi det er forloveden til Zayn. Jeg nikket, og la hodet p skulderen hans. Hnda hans strk over kinnene mine, og jeg lukket ynene forsiktig. Vi satte oss ned p en benk, og ble sittende der. ''Perrie kommer til elske deg'' sa han, og smilte. Vi hadde sittet og bare pratet i ti minutter n. Det var ingen her, unntatt meg og Louis. Jeg er sikker p at om det hadde kommet fans hit n, hadde de nok begynt lure, ettersom verdenskjente Louis, sitter og koser med en jente de ikke aner hvem er. ''Tror du Perrie vil like meg?'' jeg s overrasket opp p Louis. ''Jeg mener- Hun er jo med i Little Mix''. Jeg likte faktikst Little Mix ganske godt, jeg hrte p musikken ganske ofte. De var sikkelig kule alle sammen. ''Hvem kan egentlig unng og ikke like deg?'' spurte han, og smilehullene hans kom p nytt fram. Jeg fniste, og trakk p skuldrene. Hnda hans var flettet inn i min, og hodet mitt hvilte p skulderen hans. Jeg lukket forsiktig ynene, men vknet etter en liten stund av den varme pusten til Louis, og regndrper som pisket meg i ansiktet. Jeg satte meg opp, og fikk yekontakt med Louis. Jeg klarte ikke rive meg ls fra de herlige ynene hans. For vre helt rlig- hvem klarer egentlig det? De var nydelige, herlige, jeg elsket de. Vi ble sittende en god stund med yekontakt, fr han lente seg inn mot meg. Jeg lente meg tilbake, og leppene hans traff mine i et helt fantastisk kyss. Det varte ikke altfor lenge, men det var likevl som det frste kysset vi hadde hatt. Leppene hans smakte som jorbr, og hele han duftet roser. Jeg smilte inne i kysset. Dette var herlig!

Mer? Kommenter! Det blri mere drama framover, og dere fr ogs vite hva som skjedde med Kate, etter at Harry ble bermt! Og de mistet kontakten. Tenkte ogs ha et maraton i dag for moroskyld. Og siden jeg var borte noen dager! Dere trenger bare 3 kommentarer for ny del, med en gang det kommer 3 kommentarer kommer dte ny del ogs! S... KOMMENTER!








LOVED YOU FIRST - DEL 8

P den korte tiden jeg hadde kjent han, hadde jeg rukket f s sterke flelser for han. Men denne stunden her, var vanskelig avslutte. Han var helt perfekt. ''KOM DEG BORT DIN JVLA HORE'' hrte jeg en stemme uten for, og jeg kjente den straks igjen. Harry.

Del 8:

Jeg trakk meg vekk fra Louis, og vekslet et blikk med han. Jeg reiste meg opp av senga, og gikk ut dra. Jeg ble stende og stirre p Harry noen sekunder, fr jeg flyttet blikket der hvor Harry stirret. Han stirret p en middelshy dame. Hun hadde langt, blondt hr hengende nedover begge skuldrene, og jeg kunne se at hun hadde grtet. I det ene yeblikket syntes jeg nesten synd p henne, men i det andre ombestemte jeg meg. ''Det var du om var utro!'' snerret hun. Hun tok noen skritt mot meg, men Louis stoppet henne. ''Hvem faen tror du at du er?'' spurte han, og stirret stygt p henne. Om blikk kunne drepe, hadde hun garantert vrt dd n. ''Hvem jeg tror at jeg er? Hvem tror du at du egentlig er?'' snerret hun stygt tilbake. Vi hadde tiltrukket oss ganske mye oppmerksomhet, fr det var mange som sto rundt oss. Hele situasjonen var egentlig bare helt merkelig, og den ekle alkohol lukten gjorde ikke akkurat ting bedre for si det snn. ''Louis... Ikke bry deg'' sukket jeg, og dyttet bort Louis, som hadde sperret veien for blondina. ''Ikke bry meg? Jeg m f lov til bry meg nr hun er s frekk mot deg!'' ropte han mot meg, og rikket seg ikke av flekken. ''Louis... Kan vi ta dette senere?'' spurte jeg, helt normalt. Jeg hadde ikke lyst til skape mere drama ved krangle med Louis. Han sukket, men ristet p hode. ''Hva er det egentlig du vil?'' spurte han blondina. Hun s nesten ut som hun kjedet seg der hun sto. Hun fiklet meg neglene sine, og stirret bare rart p Louis. ''Fortelle henne at det var jeg som datet Harry frst!'' snerret hun, og pekte mot meg. ''HVA?'' ropte jeg, og tok et skritt nrmere henne. Hun tror vel serrist ikke at jeg dater Harry. Louis m ha blitt like overasket som meg, for n stirret han p meg i steden. Fra og bare vre tilskuer, var jeg n blitt midtpunket i hele dramaet. Alle flytter blikket mot meg, mens jeg stirrer bare hardt p den stygge blondina som str foran meg. ''Tror du jeg dater Harry?'' spurte jeg Hardt, og la til en liten ekkel latter p slutten. ''Du trenger faen meg ikke late som. Jeg s dere jo'' skrek hun, og forsatte og stirre p meg. Jeg s bort p Harry, han m ha vrt like overasket som meg. Jeg dater ikke Harry, og det vil jeg aldri gjre heller. Han er bestevennen min, og det skal han alltid vre ogs. ''Det er nok ikke meg du har sett...'' sukket jeg. ''Jeg er med Louis'' la jeg til, og fortet meg inn i armkroken hans. Han stirret bare p meg, men la en hnd rundt skulderen min. Vi var jo teknisk sett sammen. Han trodde vel ikke at jeg hadde noe med Harry? For han s litt sjokkert og skeptisk ut der han sto, men han ble stende med en arm rundt meg. Han lente seg inn mot meg, og leppene hans rrte kinnet mitt. ''Jeg elsker deg, vet du det?'' hvisket han svakt inn i ret mitt. Jeg nikket, og fniste svakt. Jeg visste at han elsket meg. Det jeg ikke visste, var om jeg elsket han tilbake.

Jeg skottet fort bort p Harry. Han s ned p trne sine, fr han gikk. Blondina sukket, og gikk hun ogs. For en jvla bitch! Jeg nekter og la henne ha noe med Harry. Det er bare for Harry sitt beste. For jeg visste at om Harry fant noen han likte, ville han ikke gi slipp. Han var selvflgelig flrten i gruppa, og den mest populre blant jentene i tillegg. Men om han likte henne, ville han ha henne. Ingen andre, Jeg hadde lagt merke til mten han hadde sett p henne, det var henne han ville ha. Og jeg mtte ikke la det skje, hvertfall ikke hvis jeg ikke ville miste Harry. For det vil jeg ikke, Harry er, og har alltid vrt den eneste jeg har stolt p. ''Vil du dra tilbake?'' hvisket Louis p nytt i ret mitt. Den myke og fine stemmen, fly rundt i hjernen min. Den stemmen var herlig. Jeg nikket bare svakt, og fulgte etter Louis.


Hva vil dere ha mere av framover? Bare kommenter, blir glad for ideer. Kommenter om det er noe du nsker skal skje videre i historien!





Rollespill?

Hellu folkens! Da har jeg tenkt litt, og kanskje det hadde vrt morro ha "rollespill" med de som vil?

Det gr ut p at dere kan velge en av guttene fra 1D, s kan dere velge om dere vil vre 1D medlemmet eller jenta. Vi finner p et lite plot sammen, s begynner vi da (du m ha kik eller blogg s vi kan snakke p private meldinger liksom).
Vi skal liksom lage en historie sammen, der du bestemmer over din karakter og jeg bestemmer over min. Andre karakterer kan vi styre sammen.
Det karakterene sier skriver vi med "anfrselstegn" (det er det de heter ikke sant? :P)
Det de gjr skriver vi med snne *stjerner* eller hva de heter, har virkelig ikke peiling :3
Det de tenker skriver vi bare helt vanlig.
Vi skriver det vi vil, s skriver vi annenhver gang. Da kan det f. eks. bli snn her:

*Tar meg litt mat og heller i litt vann* "Tusen takk for middagen Harry, jeg visste virkelig ikke at du kunne lage mat." smiler jeg. Han er virkelig en fantastisk kjreste, og jeg er s glad for ha han!

Jeg hper dette var forstelig og interrasant og at noen er interreserte :) Om dere har noen sprsml er det bare sprre!

Om dere vil ha et rollespill m dere enten kommentere kik'en deres, eller legge igjen bloggen s jeg kan finne dere :) Det hadde vrt best om dere hadde hatt kik, for det gjr det litt bedre, og det tar ikke s lang tid skaffe seg heller, men blogg gr ogs :) Da hper jeg at noen vil <3

 tumblr gets deep
//noen som forstr den? :P Jeg lengter etter en som forstr den og synes den der morsom :( :P





LOVED YOU FIRST - DEL 7

Kates POV:

Vi hadde ankommet festlokalet, og n mtte vi bare finne Harry. Det var helt stappfullt med folk her, og den ekle alkohold lukten fly rundt i hele lokalet. ''Louis...?'' Jeg s siden av meg, der Louis sto for 2 sekunder siden. Argh, han kan ikke bare stikke av p den mten. N m jeg finne han ogs. Jeg hadde klart snakke til han i lpet av bilturen, men jeg var fortsatt irritert av at han prver seg p meg, nr han vet jeg ikke vil. Jeg begynte g rundt i festlokalet, men s ingen tegn til Louis eller Harry. Eller noen av de andre guttene. Det var helt stappfullt med ukjente folk overalt. ''Kate!'' ropte en kjent stemme, og jeg snudde meg rundt. Det var ikke Louis eller Harry som var der, men Zayn. Allikavel var det godt se han. Det var ikke spessielt morsomt g rundt p et stort festlokalet, og ikke kjenne noen. ''Zayn...'' sa jeg lettet. Jeg ga han en kjapp klem, men visste ikke hva mere jeg skulle gjre. Det ble ganske kleint, ettersom ingen sa eller gjorde noe. ''Ehm... Har du sett Harry eller Louis?'' spurte jeg til slutt. ''Ja. Men jeg aner ikke hva det er med de. Harry er pissesur, og gidder ikke snakke med noen av oss'' Zayn sukket, og smilte svakt til meg. ''Jeg m prate med han, Zayn. Kan du flge meg til han?'' Jeg s opp p Zayn, og han hevet et yenbryn. ''ZAYN! Gi deg, han er bestevennen min'' ropte jeg til slutt ganske irritert, men jeg klarte ikke lavre fnise. Alle vennene til Harry, og Harry selvflgelig, kunne f meg til smile, uten engang prve. De var helt herlig alle sammen. ''Hissig du er da... Men ja, jeg kan vel flge deg til han'' sa han, og smilte til meg. ''Jeg er ikke hissig, Zayn. Bare flg meg til han'' Jeg mtte nesten rope, for at Zayn skulle hre det. Musikken var hy, og det var fulle folk overalt. ''Nei da, du er ikke hissig i det hele tatt...'' hrte jeg Zayn mumle. Han begynte g, og jeg flte meg nesten som en liten hund som bare gikk etter han. Men allikavel var jeg redd for at jeg skulle miste han av syne ogs. Nr han stoppet, pekte han inn mot et rom. ''Jeg tror Louis ogs prater med han n,'' sa han, fr han forsvant. Jeg pnet dra forsiktig, og mtte bde Louis og Harry. Og begge stirret p meg. ''Harry... Jeg...'' begynte jeg si, men kom ikke lengre. ''Jeg skjnner. Du og Louis har flelser for hverandre, men jeg skjnner ikke hvordan dere kunne holde det hemlig for meg'' Harry sukket, og la hode i hendene. ''Harry... Vi har ikke holdt p lenge, vi har bare kysset to, eller rettere tre ganger. Men den siste gangen var... Da visste du jo allerede om det. Det telles ikke'' Jeg ble ganske stresset, for jeg ante ikke hvordan man startet en snn samtale som det her. ''Dessuten... Det er ikke noe mellom oss n. Jeg lover! Bare tilgi meg, Harry. Jeg er s lei meg...'' hulket jeg, men stemmen ble svak p slutten. ''Kate... Du er bestevennen min. Og jeg kan ikke nekte deg og date Louis, men bare... Ikke lyv for meg neste gang, ok?'' Han s p meg, og smilte svakt. Akkurat n flte jeg meg som en liten fugl. Av to grunner. Jeg fikk lov til date Louis, uten bekymre meg for Harry. Og Harry hadde kalt meg bestevenn. Det hadde han ikke sakt til meg, etter at han ble med i One Direction. Jeg flte meg utrolig lettet, og jeg hev meg rundt halsen p Harry. Han klemte meg hardt tilbake, og akkurat der og da ville jeg ikke avslutte det perfekte yeblikket. ''Tusen takk, Harry...'' hvisket jeg inn i ret hans. Nr jeg slapp taket, s jeg bort p Louis. Han smilte til meg. Det perfekte smilet ogs vet du. Det var nydelig, jeg elsket det. Jeg elsker hele han. Jeg hev meg rundt halsen p han ogs, og nr han slapp taket, lente jeg meg inn mot han. Leppene hans ble presset mot mine, og en herlig flelse fly gjennom hele meg. Jeg elsker leppene hans, og jeg hadde ikke lyst til dra fra han om 4 uker. Jeg visste jeg mtte det. Om 4 uker, var det rett hjem, og Louis og de andre gutta skulle p turne. Jeg tok bena mine rundt han, og han lftet meg opp. Han brte meg bort til en seng, og jeg datt opp han. Tunga hans lekte inne i munnen min, det var helt fantastisk. Jeg elsket det, jeg elsket Louis. P den korte tiden jeg hadde kjent han, hadde jeg rukket f s sterke flelser for han. Men denne stunden her, var vanskelig avslutte. Han var helt perfekt. ''KOM DEG BORT DIN JVLA HORE'' hrte jeg en stemme uten for, og jeg kjente den straks igjen. Harry.

Da kom neste del endelig ut! Sorry for at jeg har vrt borte, men det har vrt ganske travelt. Skal prve s godt jeg kan og poste hver- eller annehver dag. MER? 5 Kommentarer!





The Reasons Why del 44

Det var ingen vinduer her, bare en svak lampe i taket som lyste opp rommet. Det luktet rttent... Ew... En fyr kom inn med et fat. Det var noe dritt p den som jeg ikke en gang hadde tenkt til rre. "Maten din bitch." sa han fr han la den p gulvet. Han pnet hendene mine fr han gikk. Jeg gnidde litt p alle de sre stedene. Jeg greide s vidt bevege meg... Jeg falt sammen p gulvet. Det fltes ut som om jeg skulle d snart. Jeg s meg rundt i rommet igjen. Vent. Er det? Nei, det kan ikke.. Jo! Det er det! En mobil!


Jeg kjappet meg bort til den og kastet meg over den. Jeg prvde trykke p alle knappene, men ingenting skjedde. Jeg presset hysterisk p ON knappen, men den ville ikke skru seg p. Jeg forsto at den var dd, men samtidig ville jeg ikke forst det! Den kan ikke vre dd for faen! Jeg trenger den... Jeg slang den mot veggen fr jeg falt sammen igjen og begynte strigrte. Hvorfor skjer dette med meg?! Er det en slags forskrudd hevn fra universet fordi jeg planlegger drepe meg selv, for det hjelper lite! Jeg lukket igjen ynene og prvde roe meg ned. Pusten min var hakkete og jeg kjente s mye smerte at det fltes ut som om kroppen min skulle eksplodere snart. Jeg orket ikke mer. Snn serist. Kroppen min greide snart ikke mer smerte! Jeg hrte at dra gikk opp. En gutt, ca. p min alder kom inn. "Hva faen?" sa han og pekte p den knuste mobilen. Flott, n skulle han sikkert sl meg p grunn av det ogs. "Gjorde du det?" spurte han. Hvorfor gidde lyve? Jeg nikket svakt. Han gikk bort og plukket opp delene. "Han kommer bare til straffe deg om han finner ut av det." sa han. Vent, hjalp han meg? Han satte seg ned p en stol ved veggen. "Hv-hvorfor hjalp du meg?" spurte jeg med en slapp og hes stemme. Han trakk p skuldrene. "Det ser ut som om du allerede har gtt igjennom mye." sa han. Jeg smilte svakt og lukket igjen ynene igjen. "No shit." mumlet jeg. Han lo. "Trenger du noe?" spurte han. "Vann..." sa jeg lavt. "Klart." sa han fr han gikk ut. Hvorfor var han s hyggelig? Han kom inn igjen med et glass vann. Han rakte meg det og jeg drakk det p noen f sekunder. "Takk." sa jeg med en litt klarere stemme. "Jeg beklager at du m vre her..." sa han. Jeg s opp p han. "S hvorfor hjelper du meg ikke ut?" spurte jeg med trer i ynene og en klump i halsen. "Jeg kan ikke. Han kommer til drepe meg, s finne deg og drepe deg ogs!" sa han alvorlig. "Om jeg kunne hadde jeg hjulpet deg for lenge siden, men det gr ikke! Han er farlig!" fortsatte han. "Han?" spurte jeg forvirret. "Jake." sa han kort. Jeg vil ikke vre redd for han, men det er vanskelig nr han er s hensynsls.

Fear Is A Choice 💙

"Han sa noe med Liam, hva mente han?" spurte jeg, ikke helt sikker p om jeg egentlig ville ha svaret. "Liam og de andre guttene var en med i "gjengen" fr. Liam droppa ut like etter at han ble sammen med deg, og de andre guttene s vi mindre og mindre til." sa han. "Gjengen deres? Pleier dere liksom torutuerere og snt?" spurte jeg svakt. "Nei, egentlig ikke." sa han. "S hva gjorde dere?" spurte jeg. Han trakk p skuldrene. "Drakk, ryka, skulka." mumla han. "S Liam droppa ut etter at begynte date meg?" spurte jeg nesten litt stolt. Han nikka. "Men hvorfor er du s snill?" spurte jeg. Han trakk p skuldrene igjen. "Jeg er liksom ikke helt som de andre." lo han. Jeg vet hvordan er vre forskjellig. Han dro en hnd gjennom hret. Det er utrolig hvor mye det hjalp bare snakke med han! Jeg flte meg s mye roligere, selv om kroppen fortsatt verket som faen. "Gjr det veldig vondt?" spurte han som om han hadde lest tankene mine. Jeg nikket svakt. "Jeg.." rakk han begynne fr dra pnet seg og Jake kom inn igjen. "Du kan g n Michael." sa han med et ekkelt smil. "Jeg beklager." formet han med munnen fr han gikk. "S, har du kost deg med Michael?" spurte han. Han s meg rett i ynene, men jeg brt yekontakten og s ned i gulvet. Han kom bort og tok et hardt grep om fjeset mitt. "Ikke se bort nr jeg snakker til deg." sa han strengt. Jeg nikket svakt. "Du har s fint fjes." sa han lavt og snudde litt p fjeset mitt. Han dro meg opp. Det var vanskelig ikke falle sammen, men jeg prvde s godt jeg kunne. Han gikk rundt meg og s grundig p hele kroppen min. Han stoppet bak meg og la armene rundt meg. Au. "Deilig kropp ogs." hvisket han inn i ret mitt. ynene mine ble trefylte. Jeg hadde jo ikke noe annet enn BH p overdelen, noe som gjorde alt tusen ganger eklere. Han begynte kysse meg p nakken. Trene trillet sakte nedover kinnene mine. Ugh, jeg hater han s sykt! Jeg hater han for at han gjr dette mot meg, jeg hater Liam for at han ikke finner meg, jeg hater Michael for at han ikke kan redde meg, jeg hater alt! Men mest av alt hater jeg meg selv for at jeg er stkk her...

(14) Tumblr

Han begynte kna brystene mine nr dra gikk opp. "Jake, vi har et problem." sa han serist. "Faen da! Kan jeg ikke bare f et fuckings yeblikk?!" skrek han sint fr han gikk ut. Jeg falt sammen ganske fort og begynte hulke hyt. Dra gikk opp igjen og slapp fra meg et lite skrik. "Alex!" hvisket et kjent stemme fr jeg kjente et par armer rundt meg. "L-Liam?" spurte jeg med en redd liten stemme. "Jeg har savnet deg!" hvisket han inn i ret mitt og klemte meg litt hardere. Det gjorde egentlig vondt, men jeg sa ingenting, for jeg hadde savnet helt sykt!

Yey, Liam har funnet henne! :D
Mer?
Hva tror dere skjer?
Dere, er det noen (helst med blogg eller kik eller noe) som vi ha et slags "rollespill" liksom? Om det er noen som er interresert eller lurer p hva jeg mener, kan dere kommentere s kan jeg kanskje lage et innlegg om det eller noe? :)





LOVED YOU FIRST - DEL 6

Da fr dere en til i dag, beklager om den ikke ble s bra, menmen:

Jeg kunne se at en tre rant nedover kinnet hans, jeg hadde virkelig sviktet han. Jeg trket vekk den ene tren med tommelen, men han trakk seg fort unna. Han forsvant p nytt, og jeg ble stende se etter han. Han hadde brukt mitt fulle navn, han hadde sakt Katie. Han vet jeg ikke liker det navnet, og han bruker det kun hvis det absulutt er ndvendig. Han ville faktikst ikke se meg igjen.

Del 6:

Jeg hadde omtrent ikke flere trer igjen invendig. Jeg hadde mistet Harry. Hva skulle jeg da gjre nr jeg var her? Jeg bodde jo hos Harry. Jeg mtte prve ordne opp i ting. Men det var ikke s lett.Harry er min bestevenn, og allikavel prver jeg meg p Louis, som er den andre bestevennen til Harry. Jeg er klar over at Louis er sykt hot, deilig osv. Han er serrist helt perfekt. Jeg elsker alt ved han, men jeg skjnner at Harry blir sur. Jeg hadde blitt det samme om han hadde prvd seg p en av venninnene mine. Men jeg kunne jo i det minste prve forklare for han, for alt jeg visste, kunne det godt hende han tok det bedre etter hvert. Det mtte han nesten, vis han ville jeg skulle vre her i London i de 4 ukene vi hadde bestemt. Jeg orket bare ikke bo i samme hus som Louis i 4 uker, vis det ikke var noe mellom oss. Vi begge visste hva vi flte for hverandre. Eller... Jeg er ganske sikker p at Louis har store flelser for meg ogs. Og selv om det er ganske tidlig si det, s elsker jeg han. Jeg er klar over hvor lange jeg har kjent han. Men med de vakre ynene, det pene smilet og ikke minst den sexy overkroppen hans, var det ikke lett og unng han. Jeg skulle snart dra bort p festlokalet i tilegg. Og det var da jeg mtte fortelle Harry at jeg ikke klarer unng Louis. Jeg m fortelle han hva jeg fler. Jeg hadde ordnet meg, og var ganske fornyd med antrekket selv faktikst. Jeg hadde satt opp hret, ikke spessielt fint, men jeg er jo heller ikke noen mester frisr for si det snn.

//antrekket

Jeg hadde ikke pyntet meg med noe spessielt sexy, men jeg hadde da pyntet meg litt. Louis kom opp p rommet, og satte seg ned vedsiden av meg. ''Gr det fint?'' Han s litt usikkert p meg, men la en hnd rundt meg. ''Jeg... Jeg fler meg helt forferdelig Louis. Harry hater meg...'' Jeg sukket, og en tre rant nedover kinnet mitt. ''Du... Kate... Han hater deg ikke. Han trenger bare vende seg til oss 2'' sa han. Jeg s sjokkert bort p han. ''Hva mener du med oss 2? Tror du virkelig det noen gang vil bli noe mellom oss to, Louis? Det kommer aldri til skje noe mellom oss'' Jeg skrek til han, men ble selv overasket over reaksjonen min. ''Kate...'' Han satte seg ordentlig opp, og s p meg. Jeg visste han hadde lyst til at det skulle bli noe mellom oss, men hva ville Harry si da? Det er jo i det minste bedre det enn at vi skal holde det hemlig. Jeg orket bare ikke miste han ogs. Enda jeg ikke hadde kjent han lenge, var det noe som gjorde han sykt tiltrekkende. Han var sykt deilig. Hele han var det. ''Louis... Jeg er lei meg. Jeg orker bare ikke miste deg ogs. Det er bare...'' Jeg ble ganske stresset, for snart skulle vi dra bort til festlokalet. De andre hatt dratt fr oss, s vi ikke skulle dra samtidig alle sammen. Og fr jeg rakk og tenke meg ordentlig om var leppene hans plantet mot mine. Tusen sommerfugler gikk ls i magen, og jeg smilte inne i kysset. ''Du er s perfekt'' hvisket han, og jeg kunne ikke annet en fnise. Jeg plaserte bena mine rundt han, og vi begynte straks kysse ganske intenst. Jeg lot tunga hans gli inn i munnen min, og en herlig flelse fly gjennom hele meg. Jeg la meg opp han, og straks rullet jeg ned ved siden av han, og la meg i armkroken hans. Det fltes rett der og da, men jeg gikk straks fra han. ''LOUIS! Du m da skjnne at det ikke kan bli noe oss? Bare hold deg borte fra meg. Har du enda ikke forsttt hvor glad jeg er i Harry? JEG ORKER FAEN MEG IKKE MSIET HAN'' Jeg skrek han rett opp i ansiktet, og strevde med holde meg rolig. Jeg ble selv ganske overasked over reaksjonen min. I det ene yebikket koste jeg meg utrolig mye, og i det andre blir jeg helt forbana.Men jeg orker ikke miste Harry. Min Harry. Jeg er kjempe glad i han, og jeg orker bare ikke tanke p at han skal p turne igjen snart. Dessuten, s blir jeg ndt til g fra Louis, om det skjer noe mellom oss inntill da, i tillegg. ''Kate... Jeg mente ikke...'' Jeg hrte han strevde med finne de rette ordene, og han virket ganske desperat der han sto. Etter en liten stund ble vi hentet av vaktene som skulle flge oss til festlokalet. Jeg prvd holde meg litt unna Louis, men samtidig ikke. Jeg ville ikke at vaktene skulle tro at jeg var sur p Louis. Selv om jeg teknisk sett var det, men det er like godt best late som om alt er normalt. Derfor gikk jeg ganske tett siden av Louis, ikke alt for tett. De kunne jo heller ikke tro det var noe mellom oss, s vi gikk bare siden av hverandre. Det ble ganske kleint, men jeg overlevde. Vi satt oss inn i en Limosin, og vi begynte kjre mot festlokalet. For vre helt rlig, s har jeg aldri kjrt en limosin fr. Jeg merket Louis sitt blikk p meg hele tida, men jeg ignorerte det.

Mer? Kommenter! Ny del i morgen, uansett tror jeg!:D







LOVED YOU FIRST - DEL 5

Jeg har knapt kjent han et dgn, men allikavel... Han hadde allerede forsvunnet ned trappa, og jeg ble liggende alene igjen, med verdens beste flelse. Jeg kunne ikke holde det inne, jeg mtte fortelle Harry at jeg faktikst har fleleser for bestekompisen hans. For den flelsen jeg nettopp hadde hatt, var herlig.

Del 5:

Kates POV

Da jeg vknet, kom det tilbake mange minner fra i gr. h, jeg hadde hatt en s herlig flelse i det leppene til Louis rrte mine. Det var fantastisk. Men allikavel s drepte skyldflelsen meg. Harry hadde latt Louis g opp med meg, fordi han stolte p oss begge. Men allikavel s kysser vi. Harry kommer aldri til tilgi meg. Men jeg vet ting kommer til bi vrre om vi ikke forteller det. Men det kan vel vente litt, han trenger ikke vite noe akkurat n. I kveld skulle det jo ogs vre fest her borte, og det skulle jeg g p. Jeg hadde lovt Louis det, og det var lenge siden jeg hadde festet ordentlig. Jeg m bare passe p og ikke bli altfor full. Jeg mener det, bokstaveligtalt. Jeg vil ikke at det skal skje dumme ting i kveld. Hvertfall ikke foran Harry. Jeg reiste meg opp og tok p meg et kjappt antrekk og sminket meg lett. Hret lot jeg bare henge nedover den ene skulderen.



//Kate

Nr jeg kom ned, satt alle guttene rundt bordet. ''God morgen'' Harry dro ut en stol, og ga meg plass. Jeg ble sittende siden av Harry, og Niall. Men Louis satt rett ovenfor meg. Jeg smilte svakt til han, og jeg fikk et smil tilbake. h, hvorfor mtte akkurat ting i mitt liv vre s vanskelig? Jeg skulle nske jeg kunne kysse Louis, han kunne holde rundt meg og gjort vanlige ting som kjrester gjr. Og det foran alle sammen, uten bekymre meg for at noen skulle bli sure. Okey, kanskje litt tidlig tenke p meg og Louis som et par, men jeg skal ikke se bort fra den tanken. ''Du blir vel med til byen i dag?'' Harry s p meg. Jeg nikket bare. ''Selvflgelig. Jeg blir med og fester i kveld ogs jeg'' Jeg blunket til han, men han rynket yenbryna sine. ''Hvordan vet du at vi skal p fest i kveld?'' spurte Harry, og n s alle sammen p meg. ''Ehm... Louis sa det. Det er vel greit at jeg blir med?'' spurte jeg og blunket. Harry nikket og smilte tilbake, noe alle de andre ogs gjorde.

''Kate!'' Louis ropte etter meg i det jeg skulle g opp trappa. De andre hadde allerede gtt ut i byen. Jeg snudde meg rundt, og mtte Louis. ''Er du sur p meg?'' spurte han plutselig, og s p meg. ''Nei, hvorfor skulle jeg vrt det? Leppene dine var herlige. Men vi m fortelle det til Harry...'' Jeg sukket og s ned p bena mine. ''S du er ikke sur for at jeg kysset deg?'' Han smilte til meg, og jeg kunne ikke annet enn smile tilbake. ''Selvflgelig ikke, Louis'' svarte jeg, og fr jeg visste ord av det hadde jeg lent meg inn mot han, og leppene hans ble presset mot mine p nytt. Vi ble avbrutt, og jeg snudde meg straks rundt. Og der sto ingen andre en Harry. Ansiktet hans skjulte en sterk skuffelse, og det var helt kanonrdt. ''Harry, jeg...'' begynte jeg, men han avbrt meg. ''Jeg visste det var noe mellom dere... Dere kunne bare sakt det...'' Han stirret intenst p oss, fr han forsvant ut dra igjen. ''Harry!'' ropte jeg etter han, men han hadde allerede gtt. Argh, vi skulle fortalt om kysset ved frokosten i dag. Da ville han helt sikkert tatt alt mye bedre. ''Harry...'' hulket jeg, og lp ut etter han. Jeg kunne se han forsvinne nedover trappa, og jeg lp alt jeg orket. Jeg mtte forklare han alt sammen. Harry betyr jo faktikst mere for meg enn det Louis gjr. Og hvis Harry ikke vil jeg skal date Louis, s kommer jeg ikke til gjre det heller. Harry snudde seg mot meg, og jeg kunne se han hadde grtet. ''Harry... Det var ikke meningen... Jeg bare...'' Jeg sukket, og s ned p fttene mine. ''Bare dropp det, Katie. Bare g til Louis, jeg kan ikke nekte deg det. Bare sov hos han du, jeg klarer meg...'' Han sukket, og s ned p fttene mine. Jeg kunne se at en tre rant nedover kinnet hans, jeg hadde virkelig sviktet han. Jeg trket vekk den ene tren med tommelen, men han trakk seg fort unna. Han forsvant p nytt, og jeg ble stende se etter han. Han hadde brukt mitt fulle navn, han hadde sakt Katie. Han vet jeg ikke liker det navnet, og han bruker det kun hvis det absulutt er ndvendig. Han ville faktikst ikke se meg igjen.

Mer? Da m dere vre flinke kommentere!:D Kanskje ny del senere i dag? (Om dere er heldige!) Ps: Det blir nok ganske mye drama forover!:D





LOVED YOU FIRST - DEL 4

''Det er ikke noe si unnskyld for, Louis. Jeg savner han bare utrolig mye. Jeg har savnet han helt siden han meldte seg p x-factor. Men han aner ikke hvor mye han betyr for meg. Det gr bare ikke an at jeg skal lyve for han...'' Hun sukket, og en ny tre rant nedover kinnet hennes. ''Skjnner...'' sa jeg, litt skuffet. Det er klart hun ikke vil date meg. Hun er jo bestevennen til Harry, og hun vil ikke miste han. Hun har jo bare kjent meg i. Ehm... Et dgn. Jeg skjnner hun jo, men det kan jo hende hun ombestemmer seg. Jeg kysset henne p panna, fr hun forsvant ned trappa.

DEL 4:

Kates POV

Jeg var knust innvendig. Ja, du trenger ikke si det. Jeg er dum. Men det er bare det at... Jeg tror jeg allerede har ftt flelser for Louis, etter kun den korte tiden vi har kjent hverandre. Men jeg orker bare ikke at Harry skal vre sur p meg. For det har han all grunn til. Det er like mye min feil, som Louis sin. Men det var utrolig deilig ligge i armkroken hans i stad. I de ti minuttene jeg l der, flte jeg meg utrolig avslappende. Det er klart jeg liker ligge i armkroken til Harry ogs. Men det er noe spessielt ved Louis. Han er bare s... Hva skal jeg si? Han er sykt hot! Louis m ogs ha blitt litt sret, siden han kommer subbende ned trappa. Jeg har s lyst til vre hos Louis ogs, men jeg vet at Harry kommer til hate meg da. Og jeg velger faktikst Harry framfor Louis. For jeg har savnet denne tiden skikkelig. Nr vi bare ligger og daffer. Det gjorde vi hele tida fr. Det var faktikst en periode hvor jeg hadde flelser for Harry. Da var vi 15 r. Det var like fr han meldte seg p x-factor. Men n klarer jeg ikke tenke p oss 2 p den mten engang. Louis mtte uheldigvis sette seg siden av meg, siden han ikke hadde noe valg. Det ikke var noe annet sted sitte. Eller... Jeg ble jo ganske lettet, men jeg ante ikke hvordan Harry reagerte p det. Jeg s opp p han og smilte. Jeg fikk et smil tilbake, fr jeg la hode ned p fanget hans. De andre hadde satt p en film, og det var ganske vanskelig for meg sove av den grunn.

''Skal jeg flge deg opp?'' hrte jeg Harry sprre, og jeg pnet ynene forsiktig. Jeg nikket, og satte meg opp. Jeg var stup trtt. Og jeg trengte virkelig nok svn n. Jeg skulle jo tross alt vre i byen hele dagen i morgen. Det var til og med fest i morgen, og jeg hadde allerede lovt Louis bli med. ''Vis du vil se filmen, kan jeg godt flge henne opp jeg'' Louis s p meg, og smilte svakt. Harry ble litt skeptisk, men han nikket svakt til slutt. Jeg smilte til han, og han sendte meg et slengkyss. ''Natta babe'' Harry smilte til meg, og jeg ga han en nattaklem, fr jeg gikk opp med Louis. ''Hva var det for noe?'' hrte jeg Niall nedenfra. ''Ikke noe...'' var det siste jeg hrte fra Harry, fr jeg l i senga. ''Klarer du deg?'' Louis smilte ertende mot meg. ''Ja da. Bare g ned igjen du, Louis'' Jeg klarte ikke lavre smile, og jeg dyttet han ut av senga mi. ''Kate... Ikke lat som... Jeg vet at du vil jeg skal synge for deg'' Han smilte ertende mot meg, fr han begynte synge p en rar version av B b lille lam. Han sang faktikst ganske bra, selv om det var en barnesang han sang p. Eller... Han sang sykt bra. Men akkurat n hadde jeg hpet han kunne synge p noe annet. Noe av han selv, noe musikk av One Direction. Jeg er klar over at jeg er en jente p 18 r, men det er noe av musikken til 1D, som er helt fantastisk fin. Snn som Forever Young. Jeg mener, 1D har jo tusenvis av nydelige sanger, men jeg bare... 'Har et hjerte for den sangen' Eller... Hva sier man? Men om han haddesynget den n, hadde jeg virkelig blitt glad. Jeg virkelig elsker den sangen. Det har alltid vrt min favoritt sang av 1D.

Jeg tror nesten Louis m ha lest tankene mine, for snart begynte han faktikst synge p den. Jeg ble mer avslappende, og la hode ned p puta. Han dro dyna over meg, og smilte varmt. Han sang gjennom hele sangen, og jeg holdt akkurat p sovne. ynene holdt p gli igjen, men jeg ble avbrutt. Men denne gangen ble jeg ikke sint, det var deilig. Louis sine lepper ble presset mot mine. En herlig flelse fly gjennom meg. Leppene hans var herlige. Jeg pnet ynene, og hans nydelige yne mtte mine. ''Unnskyld...'' hvisket han fr han forsvant ut dra. Bare jeg kunne fortalt han hvor deilig det var, hvor mange sommerfugler som gr ls i magen min og hvor mye jeg elsker det. Jeg... okey, jeg kan ikke si at jeg elsker han. Jeg har knapt kjent han et dgn, men allikavel... Han hadde allerede forsvunnet ned trappa, og jeg ble liggende alene igjen, med verdens beste flelse. Jeg kunne ikke holde det inne, jeg mtte fortelle Harry at jeg faktikst har fleleser for bestekompisen hans. For den flelsen jeg nettopp hadde hatt, var herlig.

Mer? Bare kommenter! (Det rimte!:D)

Forresten, det er ikke sikkert det kommer ny del i morgen. Pga: Halloween, jeg skal ikke g assa,men skal ha besk og snt, og vet ikke om jeg fr tid til publisere da. MEN... P fredag kommer det del, kanskje to? S er vi skuls!

-Maria - gjesteblogger!





LOVED YOU FIRST - DEL 3

''Ja. Er det noe spesielt som skjer da?''spurte jeg og flyttet blikket mitt mot Louis. ''Ehm... Ikke s mye. Det er en fest rett borti her da. Hadde vrt gy om du ville blitt med'' Han flirte, og tok hnda si rundt meg. Jeg ble litt skeptisk til at han skulle holde meg p den mten. Men han var en av bestekompisene til Harry. Jeg hadde virkelig lyst til bli bedre kjent med han. ''Tja, det kan vel ikke skade med litt alkohol'' Jeg blunket til han, og jeg fikk et stort smil tilbake.

Del 3:

Etter en stund hrte vi lyder neden fra og snart kom Harry opp. ''Hva driver dere med?'' Han var tydeligvis sjokkert, og skuffet over at jeg l i armkroken til Louis. Men for det frste, s var jeg utrolig sliten. Og for det andre, s var det han som tok hnda si rundt meg. Jeg brydde meg ikke s mye, han holdt jo bare rundt meg. Det m nesten vre lov. ''Nei, ikke noe... Vi bare 'lekte' litt...'' svarte Louis, og blunket mot meg. Harry stirret fortsatt p oss, og ynene hans var kulerunde. ''HVA FAEN LOUIS?'' ropte han, og jeg er sikker p at om jeg ikke hadde vrt der, hadde han sltt til Louis n. Jeg klarte ikke holde det inne, og brt derfor ut i latterkrampe, og det samme gjorde Louis. Harry stirret bare rart p oss. ''Serrist Harry... Du tror vel ikke at vi har noe p gang allerede?'' spurte jeg han mellom alle lattehikstene. Harry s fra meg til Louis, men han virket ganskeirritert der han sto, men litt lettet kunne jeg se han var. ''Louis... Kate har nettopp kommet hit, og du prver deg allerede'' Jeg hrte at Harry var skuffet, og Louis slapp straks taket rundt meg. ''Harry... Det er ingenting som skjer. Vi slapper bare av'' sa jeg og satte meg opp i senga og smilte til Harry. Han s usikkert p oss, men han nikket. ''Okey da,'' Han prvde hvertfall og virke overbevisende. Han tror vel ikke serrist at jeg og Louis har noe p gang? Louis tulle jo bare, han tror velikke p det? Jeg ville aldri funnet p 'leke' med Louis allerede n.Han gjorde jo akkurat det samme med meg hele den tiden vi var bestevenner. Okey, jeg m slutte tenke p den tiden. For Harry er faktikst verdenskjent n. Og det samme er Louis, Niall, Zayn og Liam. Men allikavel, s er det noe med Louis, som fr han til tiltrekke meg. Han er virkelig hot! Men jeg ville aldri datet noen av bestekompisene til Harry. Det ville bare vrt... flt! Harry ville blitt skuffet, og det vil jeg over hodet ikke at han skal bli

Louis POV

Jeg reiste meg opp av senga, og smilte til Kate. Jeg skjnner ikke hvordan Harry kunne tro det var noe mellom meg og henne. Det m jo vre lov holde rundt en jente. Men for vre rlig, var hun egentlig dritpen. Men etter den lille stunden jeg hadde kjent henne, visste jeg at hun aldri ville datet meg. Eller noen av de andre bestekompisene til Harry. Harry betyr mye for henne, og det gjr han for meg ogs. ''Bli med ned da'' Jeg tok hnda hennes, og dro henne opp av senga. Hun smilte til meg, men hun forsvant fort ned trappa. Fr jeg rakk blunke. Hun var sikkert redd for at Harry skulle tro det var noe mellom oss. Og det var det jo ikke. Jeg gikk ned jeg og, og alle de andre satt i sofaen. Kate hadde satt seg siden av Harry, og n var det Harry som holdt rundt henne. Niall satt p andre siden av henne, og han pratet ogs ivrig med Kate. Jeg satt meg ytterst i sofaen, alts. Siden av Zayn. Han s usikkert p meg, fr han flyttet blikket mot Kate ''Hvorfor ignorerer Kate deg?'' Han flyttet blikket tilbake til meg, og jeg trakk p skuldrene. ''Ehm... Hun gjr vel ikke det?'' Jeg s p han, og smilte. Jeg ly, for jeg visste hun gjorde det. Hun ville ignorere meg. Noe som egentlig var litt rart. Det var Harry som hadde over reagert. ''Jeg gr p do jeg'' Jeg skyndte meg opp, fr noen rakk svare, men jeg kunne hre Kate sin stemme bak meg: ''Jeg bare gr opp og hviler litt jeg'' Hun var rask hun ogs, for hun tok meg straks igjen. ''Louis... Jeg er lei meg. Det er bare det. Jeg kan ikke date deg, eller noen av de andre. Dere er bestevennene til Harry. Han ville blitt kjempe skuffet. Bde av meg og deg'' Hun sukket, men vi fikk starks blikk-kontakt. Hun var faktikst ddspen. Og jeg mener det, bokstaveligtalt. Jeg hadde aldri mtt en s deilig jente fr. ''Men... Trenger han vite noe da?'' Ordene kom ut av munnen min, fr jeg rakk og tanke meg om og jeg s hun ble sjokkert. Hun sukket p nytt, og s alvorlig p meg. ''Jeg... Jeg klarer ikke lyve for han, Louis. Han er, eller var, den som sto meg nrmest'' Hun flyttet blikket mot meg, og en tre rant lydlst nedover kinnet hennes. Jeg trket den vekk med tommelen. ''Unnskyld... Jeg visste ikke...'' begynte jeg, men visste ikke hva jeg skulle si. ''Det er ikke noe si unnskyld for, Louis. Jeg savner han bare utrolig mye. Jeg har savnet han helt siden han meldte seg p x-factor. Men han aner ikke hvor mye han betyr for meg. Det gr bare ikke an at jeg skal lyve for han...'' Hun sukket, og en ny tre rant nedover kinnet hennes. ''Skjnner...'' sa jeg, litt skuffet. Det er klart hun ikke vil date meg. Hun er jo bestevennen til Harry, og hun vil ikke miste han. Hun har jo bare kjent meg i. Ehm... Et dgn. Jeg skjnner hun jo, men det kan jo hende hun ombestemmer seg. Jeg kysset henne p panna, fr hun forsvant ned trappa.

Neste del kommer i morgen p samme tid som denne. HVIS DERE KLARER KOMMENTERE!

- Maria - gjesteblogger





LOVED YOU FIRST - DEL 2

"Tusen takk. G og legg deg igjen du. Vi ses i morgen" Jeg vinket til han nr han gikk ut, fr jeg dro av meg klrne og tok p meg en singlet. Jeg la meg i senga, og bestemte meg for rydde inn alle sakene mine i morgen. h, som jeg gledet meg til tilbringe 4 uker sammen med Harry, og alle kompisene hans

Del 2: (neste dag)

Jeg vknet av en svak lysstrime som sev inn i rommet. Jeg satte meg opp i senga og klokka viste 10:05. Harry hadde sakt at de skulle ha noen intervjuer i dag, rundt klokka 10:00, s de var sikkert gtt. Jeg reiste meg opp av senga, og dro p meg en singlet og en shorts. Jeg sminket meg lett, men lot bare hret henge nedover ryggen min. Jeg gikk ned trappa, og inn p kjkkenet for ta noe mat. ''Louis, hva gjr du her?'' spurte jeg litt sjokkert, siden Louis sto og lagde mat. Lousi lagde mat!? Hadde aldri sett for meg Louis som en kokk. Han flyttet blikket mot meg, og smilte. ''Hary sa jeg mtte vre barnevakt for deg'' Han flirte, noe som fikk meg og til smile. Jeg gikk bort til han, og ble stende se p han. ''Serrist Louis? Hva gjr du her?'' Jeg spurte jeg han p nytt. ''Ikke noe. De ville ikke ha meg lengre. Og Harry sa at jeg mtte g se etter deg. Og da bestemte jeg meg for lage noe mat'' Han blunket mot meg, og smilte. Jeg smilte tilbake, han var faktikst ganske kjekk der han sto.

''Bare g ut vis du vil. Jeg klarer lage mat selv,'' sa jeg og dultet borti han. ''Mhm... Det tror jeg ogs,'' sa han ironisk, og dyttet meg bort. Jeg himlet lett med ynene. ''Tror du ikke at jeg klarer lage mat?'' Jeg dyttet han bort, og tok over. ''Det var ikke det jeg sa,'' sa han og flirte. Han gikk bort til meg og stilte seg ved siden av meg. ''Det var nyaktig det du sa jo. Tror du at du liksom er bedre enn meg eller?'' spurte jeg og dultet bort i han. ''Det var ikke akkurat det jeg sa, men jeg tror det ja,'' Han flirte, og tok over det jeg holdt p lage. Jeg hadde ikke peiling p hva jeg gjorde. For vre helt rlig, s er jeg ikke akkurat en mesterkokk p kjkkenet. Jeg var ganske trtt fortsatt, og lot derfor bare Louis lage ferdig maten. Jeg satte meg ned i sofaen, og la hode ned p en av putene. Etter ha sittet i sofaen en stund, hrte jeg lyder, og Harry kom gende inn. ''Kate? Har Louis passet bra nok p deg?'' Han hoppet ned i sofaen han ogs, og la en hnd rundt skulderen min. ''Tja... Han lar meg ikke f lage mat...'' Jeg lagde furteleppe, og Harry begynte flire. Like etterp kom Louis ut med mat til oss. Det ble ganske stille og kleint under hele mltidet, men jeg kom ikke p noe si. Hva skal manegentlig si i snne situasjoner!?Jeg satt mitt mellom min barndomsvenn, og hans kompis. Og begge to er verdenskjente. Og jeg kommer ikke p noe si, jeg er sikker p at de aller fleste jenter i denne verden ville vrt helt fra seg om de var i den situasjonen jeg er i n. Men jeg ikke en gal jente, og jeg bryr meg ikke srlig om at jeg er p besk hos One Direction. Eller det er jo klart det er kjempe koselig vre tilbake hos Harry, jeg har savnet han s flt. Men jeg gr ikke rundt og tweeter det, og er helt gira. Nr jeg har lovt holde det hemlig, s har jeg lovt det.Jeg vil bare nyte tiden jeg er her. Det er ingen som vet at jeg er her, tror jeg. Jeg mener, guttene og manageren osv vet jo at jeg er her. Men tror ikke det er nen fans eller papparazzier som vet det. ''Blir du med ut en tur etterp? Alle de andre guttene blir ogs med'' Harry s p meg, og jeg ristet lett p hodet. ''Jeg tror jeg blir hjemme i dag jeg'' Jeg smilte, fr jeg la hodet ned p fanget til Harry. Han strk meg opp og ned p ryggen, og jeg tror nesten jeg m ha sovnet en liten stund. For nr jeg pnet ynene, var verken Harry eller Louis der. Jeg satte meg opp i senga, og strakk meg. Okej, hva er det jeg egentlig tenker med? N har jeg nettopp kommet p besk til min ex-bestevenn eller hva jeg skal kalle det. Og jeg skal tilbringe 4 uker her, ogs gidder jeg ikk en gang bli med ut i byen. Jeg har ikke akkurat tenkt sove bort hele tiden heller.

Jeg bestemte meg for rydde inn p rommet mitt n, nr jeg ikke skulle noe annet. P vei opp trappa, ble jeg p nytt mtt av to krystallbl yne. ''Gr det egentlig an g et sted uten at du er der?'' Jeg sukket, men klarte ikke lavre fnise. Jeg s opp p Louis, og himlet med ynene. ''Glad i deg og!'' smilte han, og ga meg et slengkyss, og jeg kunne ikke annet enn smile. Den gutten var jo ganske kjekk da. Jeg mener, han har det perfekte smilet, de perfekte ynene, dessuten har han den deilige kroppen.Jeg gikk forbi han, og inn pr ommet mitt.''Kate? Bare si fra vis du trenger hjelp'' Louis ropte etter meg, og jeg fniste. Louis kom opp, fr jeg hadde rukket svare. ''Okey da Louis. Du skal f lov hjelpe meg rydde inn. Siden jeg er s snill,'' sa jeg og smilte ertende til Louis. ''S heldig jeg er da,'' Han flirte, fr han gikk i gang med rydde. Etter ha ryddet nesten alt p plass, la jeg meg ned i senga. ''Hvor mye er egentlig klokka?'' spurte jeg. ''Snart 16,'' svarte Louis, fr han gikk og la seg ned vedsiden av meg. ''Du skal bli med ut i morgen, ikke sant?'' spurte Louis, og s p meg. ''Ja. Er det noe spesielt som skjer da?''spurte jeg og flyttet blikket mitt mot Louis. ''Ehm... Ikke s mye. Det er en fest rett borti her da. Hadde vrt gy om du ville blitt med'' Han flirte, og tok hnda si rundt meg. Jeg ble litt skeptisk til at han skulle holde meg p den mten. Men han var en av bestekompisene til Harry. Jeg hadde virkelig lyst til bli bedre kjent med han. ''Tja, det kan vel ikke skade med litt alkohol'' Jeg blunket til han, og jeg fikk et stort smil tilbake.

Jaja, hva tror dere skjer videre?

Heheh. Sorry for kjedelige deler i starten, men det skjer mere etterhvert. Har allerede forhndsskrivd 7 deler:)

Mer? Kommenter da vel! Setter pris p hver lille kommentar!

-Maria - gjesteblogger





Summer Love (2) del 9

Vi fortsatte litt helt til Harry prikket meg p skulderen. "Kan vi snakke litt?" spurte han. Jeg nikket og reiste meg opp. Vi gikk inn p soverommet. "Hvem var egentlig han du tydeligvis dansa med?" spurte han.


Jeg tror jeg mtte si det. "Nei, jeg vet ikke hvordan du kommer til ta det." sa jeg lavt og s ned i bakken. "Jeg lover at jeg skal ta det fint." smilte han. Jeg trakk pusten dypt inn. "Han var... Jeg pleide ..." Jeg sukket. "Jeg fortalte jo at jeg ikke hadde et bra liv, og i en periode s... La oss si at jeg hang med feil gjeng og Wayne, han jeg dansa med, var med i den gjengen." sa jeg lavt. "Hvorfor var det feil gjeng?" spurte han. Jeg sukket og s bort. Jeg greide ikke se han inn i ynene. "Vi drakk og ryka." hvisket jeg. "Ryka..?" spurte han og lagde bevegelser for vise at han ville vite hva vi ryka. "Alt." sa jeg nesten uhrlig. Han s p meg et yeblikk. En tre rant nedover kinnet mitt. Han ristet p hodet. "Du lovte..." hvisket jeg og snufset. "Det er en alvorlig ting Danni!" sa han. "Du lovte at du skulle ta det pent!" sa jeg igjen. "Jeg visste ikke hva det var!" ropte han. "Men du l med den jenta, s kan vi ikke kalle oss skuls?!" skrek jeg. "Jeg har ikke gjort en dritt mot deg uansett, alt det skjedde lenge fr jeg mtte deg! Det var du som var utro!" skrek jeg. "Det var Louis som fortalte deg det, ikke sant?!" spurte han sint. "Nei, jeg forsto det selv for du var s usikker nr du svarte nei!" ropte jeg mens trer rant nedover kinnet mitt.Han hadde faktisk ligget med henne! "Du lovte at du skulle ta det pent!" skrek jeg for tredje gang. "Jeg visste ikke hvor fucka du var!" freste han fr han gikk. "Jeg hater deg!" skrek jeg etter han og viste fingern.

I miss you :/

Trer rant ukontrolert nedover kinnene mine og jeg hulket lavt. Han kalte meg fucka! Har han glemt at jeg redda livet hans?! At jeg ofra meg selv for han?! Har han glemt alle de fine stundene vre sammen?! Han han glemt historien min?! Det virker i hvert fall snn! Dra gikk opp og alle de andre kom til syne. Danielle kom kjapt bort og klemte meg etterfulgt av de andre. "Hva skjedde?" spurte Liam. "Jeg fortalte han det, vi krangla, jeg fant forresten ut av at han faktisk hadde ligget med den jenta, han kalte meg fucka og dro." hulket jeg. Jeg fikk s vidt puste og begynte hoste fordi jeg hadde grtt s lenge. "Hva fortalte du han?" spurte Louis. "Dere kommer sikkert bare til reagere p samme mte." hvisket jeg. "Nei, vi lover." sa Perrie. "Det gjorde han ogs." sa jeg med litt hat i stemmen. "Vr s snill." sa El og s meg inn i ynene mens hun dro en hnd gjennom hret mitt. Jeg sukket og begynte fortelle historien min. Absolutt alt. Hvordan alle jeg elsket hadde forlatt meg. Alt. De satt helt tause og hrte p. "Det virker som om han har glemt hvordan jeg redda livet hans..." hvisket jeg mens trene rant nedover kinnene mine. Jeg fortalte dem ikke at jeg fortsatt kutter da, det var det eneste. "Jeg skulle nske den bjrnen hadde drept meg." hvisket jeg.

Untitled

"Ikke si snt!" sa Perrie strengt. "Harry er bare dum om han slr opp med deg p grunn av fortiden din, og om han gjr det har du alltids oss! Vi kommer aldri til forlate deg!" sa hun. Jeg smilte takknemlig selv om jeg tvilte sterkt. Jeg hatet meg selv for at jeg var s... Hva skal jeg kalle det? Realistisk? Telefonen min ringte plutselig. Jeg tok den opp og trodde at det kom til vre Harry, men det var mamma...

Yay, enda en del! :D
Mer?
Hva tror dere moren hennes vil?





LOVED YOU FIRST - DEL 1

Dette er da frste del av den ny fanfiction og jeg hper dere liker den:

"Kate!" Jeg hrte Harry sin stemme, og kunne se han komme gende mot meg. Han hadde tydeligvis tatt med seg bandkameratene sine, for de kom like etter. Ja, jeg kjenner Harry. Vi var barndomsvenner. Vi har ikke hatt s mye kontakt de siste rene, men han har begynt kontakte meg igjen n. Jeg har fulgt med p One Direction helt siden de startet, men er ikke en crazy fan. Jeg fulgte kun med, fordi Harry var med i bandet. Jeg heter forresten Katie, men alle kaller meg Kate. Jeg er en jente p 18 r, og har egentlig et ganske kjipt liv. Men n inviterte jo Harry meg hit, og jeg skal vre her i noen uker. "Harry!" Jeg slapp baggen min, og gikk Harry i mte. Han omfavnet meg i en bamseklem, og jeg kunne ikke annet enn smile. Jeg savner virkelig den tiden jeg og Harry var bestevenner. Men s meldte han seg p x-factor, startet et band, ble verdenskjent og han har tusenvis av jenter etter seg. Men jeg har jo uansett aldri sett p Harry p den mten. Han er kun en venn, ikke noe annet.

Nr han slapp taket, smilte han til meg, og presenterte meg for vennene sine. De virket ganske hyggelig alle sammen, ganske kjekke ogs. "Det er du som er Kate? Harry har skrytt s mye av deg!," sa Louis, og kom bort til meg. Jeg nikket og smilte. Jeg visste ganske mye om alle vennene til Harry, og han hadde gledet seg til presentere meg for dem. "Skal jeg ta baggen din?" Han smilte til meg, og tok den ut av hendene mine, fr jeg rakk svare. "Ja, tusen takk" Jeg smilte til han, fr det ble en klein stillhet. Niall, Zayn og Liamgikk forerst, mens jeg gikk bak, med Louis og Harry p hver sin side. Harry holdt den andre baggen min. Jeg hadde med ganske mye, ettersom jeg faktikst skulle vre her veldig lenge. "Gentlemen" Jeg dultet borti Harry og Louis, og de begynte flire. h, som jeg hadde savnet dette. Savnet nrvret til Harry, savnet ha han ved min side, og ikke minst savnet den tiden vi var bestevenner.

Nr vi kom fram til leiligheten til Harry, var jeg helt utslitt, s jeg slang med ned i sofaen. Jeg skulle vre hos han hvertfall i starten, og denne kvelden tror jeg de andre gutta og skulle vre her. "Jeg ordner noe mat jeg," sa Harry, fr han forsvant inn p kjkkenet. Jeg nikket etter han, og krympet meg i det ene hjrnet av sofaen. Akkurat n hadde jeg bare lyst til sove. Jeg var helt utslitt. ynene mine holdt p gli igjen, men jeg ble avbrutt. "Er du trtt?" Det var Louis, han satte seg ned i sofaen han ogs, og smilte varmt til meg. Liam, Niall og Zayn satte seg ogs ned. Jeg fikk et tepp over meg, og ynene gled sakte igjen.

Nr jeg vknet var det ingen der. Jeg satte meg opp, og s rundt i rommet. "Harry?", spurte jeg, og reiste meg opp. "Kate... Jeg er p kjkkenet," hrte jeg, fr Harry kom ut, med et hndkle rundt livet. Jeg smilte, fr jeg gikk bort til han. "Trenger du hjelp p kjkkenet?" spurte jeg, men han ristet p hode. "Jeg klarer meg. G opp og legg deg du. Det er midt p natta" Han smilte til meg, og ga meg en kjapp klem, fr jeg gikk opp. Jeg hadde med baggene mine, men ante ikke hvilket rom jeg skulle lne. "Kate?" hrte jeg en stemme, og en trtt Louis kom ut av et rom. "Skal du ogs sove her?" spurte jeg. "Ehm... Jeg og Harry har leilighet sammen. Du m nok overleve meg en stund. Ikke s mye jeg kan gjre" Han flirte og dultet bort i meg. "Jeg overlever nok, men kan du vise meg rommet mitt?" Han nikket, og jeg fulgte motvillig etter han. "Vi har tenkt p deg vettu. Her skal du sove" Han smilte, og pekte inn mot et rom. Rommet var ganske stort, med speil, og en kommode p den ene siden. Ogs kleskap, og en stor dobbeltseng p den andre. "Tusen takk. G og legg deg igjen du. Vi ses i morgen" Jeg vinket til han nr han gikk ut, fr jeg dro av meg klrne og tok p meg en singlet. Jeg la meg i senga, og bestemte meg for rydde inn alle sakene mine i morgen. h, som jeg gladet meg til tilbringe 4 uker sammen med Harry, og alle kompisene hans.

Mer? 5 kommentarer!

-Maria - Gjesteblogger





Ny historie - Gjesteblogger.

Hei!

Dette er ikke Kimia, men en annen jente, som har tenkt poste en gjeste fanfiction. Kimia har jo ganske lite inspirasjon, og jeg skal derfor hjelpe henne med holde bloggen gende. Historien jeg skriver handler om Louis. (Alle de andre er jo selvflgelig ogs med da)

Litt om historien:

  • Den handler om en jente p 18 r, som heter Katie. Men alle kaller henne Kate.
  • Kate har vrt barndomsvennen til Harry, helt til han meldte seg p x-factor, ble verdenskjent osv.
  • Men n har hun dratt p tur for beske han og bandkameratene hans.
  • Det blir en liten romanse mellom Louis og Kate. Men Kate er selvflgelig kjempe redd for at dette skal dlegge forholdet med Harry. Og at han skal bli skuffet. Vil de klare seg, og vil forholdet overleve?

Det er bare lese den. Historien heter: "LOVED YOU FIRST"

Frste del kommer senere i dag, og jeg hper dere leser. Denne fanfiction vil bli postet annehver dag, og kanskje hver daf. S bare flg med. Noen som gleder seg?

-Maria - Gjesteblogger!





How To Save A Life del 47

"NEI! IKKE DREP HAN! HAN VAR JO S KJEKK!" skrek jeg. Niall braste ut i latter og falt nesten ned p gulvet. "Hold meg..." hvisket jeg nr det begynte bli skikkelig skummelt. Jeg krp enda nrmere Niall og dro puta over ynene. Jeg kjente armene hans rundt meg. "Kan jeg se?" spurte jeg. "Nei.. sj..." sa han. Jeg sukket og presset meg mot han. Filmen ble endelig ferdig. Jeg satte meg opp og s p Niall. "Takk for at du holdt meg." smilte jeg. "Ikke noe problem." hvisket han. Vent, hva?! Nr kom vi oss s nrme hverandre?! Fr jeg visste ord av det byde han seg inn og kysset meg p leppene.


Jeg dyttet han unna og s sjokkert p han. "Hva faen Niall?!" skrek jeg. "Shit! Sorry!" sa han og holdt seg for munnen. Hva sren var det som nettopp skjedde?! "Sorry!" skrek han igjen. "Hvorfor kyssa du meg?!" spurte jeg fortsatt sjokka. "Jeg vet ikke!" skrek han tilbake. Etter en god del skriking satt vi bare der. I hver vr ende av sofaen. Helt stille. "Ok, hva om vi bare glemmer at dette skjedde? Bare legger det bak oss og fortsetter meg livene vre?" spurte jeg til slutt. Han nikket sakte. "Vi gjr det." svarte han. Selvflgelig visste begge at vi ikke kom til glemme dette med det frste, men vi kunne i hvert fall late som om vi hadde gjort det. Jeg reiste meg opp og begynte rydde av bordet. Det var bare kleint sitte der med Niall. Jeg vasket glassene og tallerknene, trket dem, og la dem tilbake inn i skapene. Mobilen begynte ringe inne i stua. Jeg la inn det siste glasset tilbake fr jeg gikk inn i stua. Jeg plukket opp mobilen. Shit, det var Zayn... Jeg trykket motvillig p svar. "Hei babe." sa jeg. "Hei jenta mi." svarte han glad tilbake. "Skjer?" spurte han. "Jeg s p en film med Niall, du da?" sa jeg helt normalt. "Ikke mye... Jeg lurte p om du ville finne p noe?" spurte han. "Ja, selvflgelig." smilte jeg. Jeg var alltid glad for finne p noe med han!
one of the cutest films ever 💕
"Hva skal vi gjre?" spurte jeg. "Jeg tenkte egentlig vi kunne se p en film, men du s jo nettopp..." begynte han. "Nei da! Det gr fint!" avbrt jeg. "Men kan vi se det hos Niall? Mamma er hjemme og rengjr hele huset, s vi kommer til bli forstyrret en del." lo han. Sren... "Klart." smilte jeg. Jeg elsket hvordan han ikke kalte det hjemmet mitt s jeg ikke skulle bli fornrmet! "Da er jeg der om fem." sa han. "Ok, sees." smilte jeg fr jeg la p. "Zayn kommer." sa jeg litt nrvst. "Vi skal se p en film." la jeg til. Han nikket. "Jeg kan sikkert stikke ut eller noe." sa han. "Du kan sikkert bli om det er greit for Zayn.." sa jeg motvillig. Det var tross alt hjemmet hans... Bare noen minutter etter kom Zayn. Jeg pnet dra og ga han et stort kyss p munnen. "Du, er det greit om Niall blir?" spurte jeg. " se p filmen med oss liksom?" spurte han. Jeg nikket. "Seff." smilte han og kysset meg p panna. "Hvilken film skal vi se?" spurte jeg. "Dark Shadows?" spurte Zayn. "Greit." smilte jeg og Niall. Niall satte i filmen mens jeg hentet litt snacks og snt igjen.
(1) Facebook
Jeg satt inntil Zayn med bena under meg. Han dro hnda gjennom hret mitt. Jeg og Niall sendte hverandre nervse blikk hele tiden. Dette var bare kleint! "Hva skjer mellom dere egentlig?" spurte Zayn plutselig. Shit... Jeg s p Niall som nikket. "Ok, det skjedde noe, men du m love at du ikke blir sint!" sa jeg til Zayn mens jeg reiste meg opp. Han og Niall reiste seg ogs opp. "Ok?" spurte han. "Vel, jeg og Niall... Kyssa i stad... Men jeg lover at det ikke betydde noe, og det skjedde bare!" sa jeg kjapt. Et yeblikk s det ut som om det ikke skulle skje noe og at han skulle ta det ganske greit, men i det neste tok han tak i trya til Niall og slo til han.
Ok, jeg prver skrive deler, men de blir drlige s jeg sletter dem igjen, men jeg skal virkelig prve blir flinkere!
Jeg skal forresten f meg en gjesteblogger! :D
Beklager drlig del :/
Aner ikke hvorfor, men den vil ikke bli midtstilt :(
Hva tror dere skjer?
Mer?




The Reasons Why del 43

Han kom bort til meg. "For en lekker liten sak vi har ftt tak i." gliste han. "Faen ta deg." hvisket jeg. Han presset kniven mot strupen min. "Med mindre du vil d br du holde kjeft." snerret han. Jeg bet meg hardt i leppa og pustet fort inn og ut. "Du var en veldig slem pike som lata som om du sov." hvisket han og dro det kalde knivbladet mot siden av ribbeina mine. "J-jeg beklager." presset jeg fram. "Det burde du." snerret han fr jeg kjente en ilende smerte der knivet l tidligere. Jeg skrek lavt og begynte hulke. Smerten var nesten uutholdelig! Jeg presset igjen ynene. Han lagde enda et langt kutt. "V-vr s snill! Stopp!" hulket jeg. Han lo lavt. "Nei." hvisket han fr han dro en finger ganske hardt over et av srene. "Aaaaaah!" skrek jeg. Hndjernene hadde begynt gnage skikkelig i tillegg! "La henne g for faen!" hrte jeg pluttselig en kjent stemme rope.


"Faen." hvisket han hardt. Han gikk ut og smalt igjen dra. Varme trer rant nedover kinnet mitt. Det gjorde s vondt! Jeg tvang meg selv til se ned p kuttene, men s fort opp igjen. Jeg kjente det varme blodet rende nedover magen min. Buksa var vt av blod og pusten min skalv. Jeg ville hjem! Hjem til Liam, til mamma og pappa... Til og med hjem til Niall, Harry, Louis og Zayn! Han kom inn igjen og lste opp armene mine. "Kom." sa han og dro meg hardt mot dra. "Hvor?" spurte jeg. "Vi m stikke." snerret han. Han dro meg gjennom en mrk gang og ut gjennom en tung og gr dr. Den kalde lufta traff den bare huden min og jeg begynte skjelve. "Hv-hvorfor?" spurte jeg skjelvende. "S treg du er da. Om du m vite det er det fordi den lille kjresten din og vennene hans kom." snerret han. "Liam?" spurte jeg sjokka. Han stoppa foran en svart varebil og pnet dra. Han kastet meg inn og smalt igjen dra fr han satte seg foran, bak rattet. Alle vinduene var mrke s man ikke kunne se inn. Jeg begynte hulke lavt. "Hold kjeft!" ropte han surt. Jeg holdt nesten pusten for klare vre stille. Jeg frys fortsatt, men jeg var s redd at jeg nesten ikke merket kulden. Jeg greide ikke holde pusten lenger, s jeg pustet ut s lavt som mulig. Jeg skalv og trer rant stille nedover kinnene mine, men jeg var helt stille. Jeg s meg rundt. Noe skarpt... Fr jeg rakk se meg mer rundt stoppet bilen brtt og jeg slo hodet ganske hardt mot veggen. Au! Jeg holdt munn, jeg turte rett og slett ikke...

Im scared

Dra ble revet opp. "Kom igjen." sa han surt og dro meg ut. AU! Jeg svelget hardt og bet tenna sammen. Han dro meg inn i en bygning og kastet meg inn p et gammelt, skittent rom. "Jeg kommer snart bitch." sa han fr han smalt igjen dra og gikk. Med en gang dra lukket seg begynte jeg hulke hyt. Hvordan rotet jeg meg inn i dette egentlig?! Frst dr bestemor, s dette?! Jeg ville bare vre litt alene... Jeg trengte bare litt tid til f orden p tankene mine, ikke bli fanget av en freakings psykopat! Dra pnet seg igjen. "Ok, hvor var vi?" spurte han. Han dro meg hardt opp og slang meg inntil veggen. "Jeg tror du skal f litt ekstra straff for at den lille kjresten din kom." snerret han. "Nei..." hulket jeg. Jeg kjente en knyttneve mot kjeven fr jeg ble sparket i leggene. Jeg falt ned p gulvet ganske hardt, og like etter kjente jeg et spark mot magen. "AAAAH!" skrek jeg. Han sparket rett p kuttene! "Hvem faen tror du du er?! Kommer bare valsende inn og tar Liam!" skrek han. Hva?! Jeg kjente et spark i ryggen, etterfulgt av et spark i fjeset. "V-vr s-s-s snill!" hulket jeg. "Hold kjeft!" glefset han. Han dro meg opp og bitchklappa meg en siste gang fr han frte meg bort til veggen. Han lenket fast armene mine over meg med hndjern som var festa til veggen. "Du er grunnen til at Liam forlot gjengen. Han var den beste ogs." snerret han. Hva?! Hva faen er det som skjer her?! Han sendte meg et siste stygt blikk fr han gikk ut av rommet. Jeg s meg rundt. Nei, fy fader... Jeg pustet pluttselig sykt tungt og skalv som bare f.... Det mtte st p veggen... Jeg lukket igjen ynene og prvde glemme det, men det gikk ikke. Hva om jeg virkelig dde her inne?

...
//Det som sto p veggen

Det var ingen vinduer her, bare en svak lampe i taket som lyste opp rommet. Det luktet rttent... Ew... En fyr kom inn med et fat. Det var noe dritt p den som jeg ikke en gang hadde tenkt til rre. "Maten din bitch." sa han fr han la den p gulvet. Han pnet hendene mine fr han gikk. Jeg gnidde litt p alle de sre stedene. Jeg greide s vidt bevege meg... Jeg falt sammen p gulvet. Det fltes ut som om jeg skulle d snart. Jeg s meg rundt i rommet igjen. Vent. Er det? Nei, det kan ikke.. Jo! Det er det! En mobil!

fy sren s lenge det er siden jeg har skrevet! Jeg beklager s utrolig mye! :(
Jeg har savnet dere skikkelig!
Mer?
Tror dere hun fr ringt etter hjelp?





Spr karakteren!

Hei! Da har jeg tenkt til ha en snn "spr karakteren"! Det gr ut p at dere skal sprre sprsml til en av karakterene fra historiene mine, s skal vedkommende (som egentlig er meg da) svare! :) Det dere trenger skrive i kommentaren er navn p historien og navnet til karakteren! Dere kan sprre s mange sprsml dere vil til mange karakterer dere vil! Eller forresten, ikke de jeg er ferdig/har pause p... Men ellers, alle! :P Da er det bare fyre ls! Og forresten, spr meg gjerne sprsml p Ask.fm, jeg heter kimia4:)

Yeah!





The Reasons Why del 42

Jeg gikk senere over til klemme Liam ganske s hardt ogs. Han strk meg p ryggen og klemte meg hardt. "H-hun kan ikke d..." hvisket jeg. Like etter kom en lege ut. Jeg s kjapt p han. "Beklager, hun gikk bort." sa han lavt.


"Nei!" hylte jeg fr jeg falt ned p knrne og braste ut i trer. "Nei nei nei nei nei..." hulket jeg om og om igjen. Liam kjappet seg klemme meg hardt. "Hysj..." hvisket han beroligende inni ret mitt, men jeg greide det ikke! Jeg dyttet han unna og lp. Jeg lp som aldri fr. Jeg visste ikke hvor jeg skulle, men jeg lp ut av sykehuset og bortover veien. Hvorfor skjer dette?! Bestemor kan ikke d! Jeg lp s langt beina kunne bre meg fr jeg bare falt sammen. Jeg var i et mrkt strk jeg aldri hadde vrt i fr, men jeg kunne ikke ha brydd meg mindre. "Alex!" hrte jeg Liam rope fr jeg kjente noen sterke armer rundt meg. Jeg skulle til snu meg og klemme han. Vent? Stemmen hans var ganske langt unna, hvordan kom han seg hit s fort? Fr jeg rakk tenke mer fikk jeg noe hardt i hodet og alt mrknet.

Jeg kjente at bevistheten min kom tilbake etter hvert. Jeg pnet ynene sakte. Jeg s sm, svarte flekker foran ynene mine. Jeg mtte blunke et par ganger fr det gikk over. Hvor var jeg? Jeg s meg rundt. Det var et grtt, kjedelig, og egentlig ganske skummelt rom. Ingen vinduer. Det eneste lyset kom fra en liten, svak lampe i hjrnet. Den gr malingen hadde flasset av mange steder. Veggen bak var skitten og hvit, men p et av stedene var det rd flekker. Fy fader. Ikke si at det er blod! Hjertet mitt begynte banke hardt og jeg kjente at det ble tyngre puste. Det var skikkelig drlig luft nr jeg tenkte meg om! "Hvem skal ta seg av henne frst?" hrte jeg ute i gangen. Nei! Neineineineineinei! Jeg la meg kjapt ned igjen og lukket igjen ynene. Like etter hrte jeg dra g opp. "Ey, bitch?" hrte jeg. Jeg lata som om jeg ikke hadde vkna enda. "Faen da! Nr skal du vkne?!" sa vedkommende frustrert fr jeg hrte dra smelle igjen. Like etter hrte jeg et lite "klikk" som viste at dra ble lst. Jeg kjente at jeg aldri fr hadde hatt s lyst til d som i det yeblikket.

Hello Depression ♥ | via Facebook

Liam's POV:

"Je-jenta mi!" hulket moren til Alex. Faren til Alex klemte henne og strk henne p ryggen. Vi satt hjemme hos dem og begge foreldrene hennes grt en elv. Selv hadde jeg ikke greid grte. Hvorfor faen stoppet jeg dem ikke?! "Ikke skyld p deg selv Liam. Du kunne ikke ha gjort noe." sa faren hennes som om han hadde lest tankene mine. "Jo! Jeg kunne det!" sa jeg hyere enn jeg mente fr jeg reiste meg opp og braste ut av dra. Det hadde ikke gtt mer enn en time eller noe, men det fltes ut som flere dager. Jeg savner henne! Vi har anmeldt det til politiet, men du vet hva de sier. Om du vil ha noe gjort riktig m du gjre det selv. Jeg lp rett hjem til Lou og El, jeg visste at alle guttene var der. El og Perrie var ikke hjemme. Jeg aner ikke hvor de var, men jeg vet at det bare var gutta der. Jeg ringte p igjen og igjen helt til Louis pnet dre. "Chill!" var det frste han sa. "Jeg har faen meg ikke tid!" sa jeg surt. "Alex har blitt kidnappa, og jeg tror jeg har en anelse om hvor hun er." sa jeg alvorlig. "Kdder du?" spurte Niall. "Nei, jeg kdder ikke!" sa jeg og prvde ikke la sinnet mitt g utover dem. "La oss dra." sa Harry og alle nikket. "Jeg skal bare hente El." sa Louis fr han lp inn. El var revolveren hans. "Man vet aldri nr man fr bruk for henne." sa han fr han putta den i lomma og dro genseren over. Han hadde arva den etter bestefaren, s den betydde ganske mye for han. Det var derfor han hadde kalt den El, som i Eleanor. "Hvor mener du hun er?" spurte Zayn og s p meg mens vi gikk bort til bilen.

Alex's POV

Varme trer rant nedover mot rene mine. Jeg hadde stirret p den mkkete brune flekken i taket s lenge at jeg begynte bli gal snart. Jeg tuller ikke, den bevegde p seg! Eller, jeg trodde det, men som sagt begynner jeg bli gal. "Sjekk om hun er vken." hrte jeg en sint stemme si utenfor. Jeg presset sammen ynene kjapt. "Vkn opp bitch, jeg vet du er vken." spyttet han ut. Jeg beveget ikke en muskel. "Bitch!" skrek han fr jeg kjente en knyttneve i magen. All luft ble sltt ut av meg. ynene mine ble pnet automatisk og jeg snappet etter pusten. "Der ja." smilte han fornyd. "Jeg tror jeg skal straffe deg litt ekstra hardt for at du lata som om du var bevisstls." sa han med et ekkelt smil. "Nei, vr s snill!" sa jeg, men jeg greide bare hviske. Stemmen min var s svak og hjelpels at det var komisk. Stemmen min tilpasset seg etter omgivelsene. Den var akkurat som meg. Hjelpels. "Det hjelper ikke be. Det gjr det faktisk verre." sa han surt. Trer bare rant nedover kinnet mitt. Han dro meg opp og praktisk talt rev av meg toppen. Han holdt et hardt grep om armene mine og dro meg med ut. Jeg begynte hulke lavt. "Hold kjeft!" skrek han. Jeg stoppet kjapt og holdt pusten. Ta det med ro! Noen kommer til finne deg! Alt kommer til g greit! Men s slo det meg. Vil jeg ikke d uansett? Er det ikke det jeg har planlagt gjre s lenge n? Drepe meg selv? Hvorfor er jeg s trist? Jeg presset sammen ynene. Fr jeg rakk tenke noe mer ble jeg presset opp mot veggen. Han holdt henda mine over meg. Jeg hrte et lite "klikk" og kjente kaldt metall mot huden. Jeg s opp og s at han hadde festet henda mine med hndjern til veggen. Han gikk ut av rommet. Hvordan hadde jeg rotet meg inni dette?! Jeg ville bare hjem! Jeg ville klemme Liam og kjenne den gode lukten av han! Jeg hrte et hjerteskjrende skrik fr den samme fyren kom inn. Med helt blodige hender. "You're next sweetheart." sa han fr han hentet en kniv fra skapet som sto i rommet.

Be careful.

Han kom bort til meg. "For en lekker liten sak vi har ftt tak i." gliste han. "Faen ta deg." hvisket jeg. Han presset kniven mot strupen min. "Med mindre du vil d br du holde kjeft." snerret han. Jeg bet meg hardt i leppa og pustet fort inn og ut. "Du var en veldig slem pike som lata som om du sov." hvisket han og dro det kalde knivbladet mot siden av ribbeina mine. "J-jeg beklager." presset jeg fram. "Det burde du." snerret han fr jeg kjente en ilende smerte der knivet l tidligere. Jeg skrek lavt og begynte hulke. Smerten var nesten uutholdelig! Jeg presset igjen ynene. Han lagde enda et langt kutt. "V-vr s snill! Stopp!" hulket jeg. Han lo lavt. "Nei." hvisket han fr han dro en finger ganske hardt over et av srene. "Aaaaaah!" skrek jeg. Hndjernene hadde begynt gnage skikkelig i tillegg! "La henne g for faen!" hrte jeg pluttselig en kjent stemme rope.

Hvem tror dere det er?
Beklager fravre mitt, men det er samme gamle unskyldning. Drlig inspirasjon.
Mer?
Jeg har ftt meg Ask btw, s spr meg gjerne sprsml HER!





Summer Love (2) del 8

Perrie og Zayn delte et blikk fr Perrie strakk hnda rett fram. "Vi er forlovet." smilte Zayn. "Nei?!" spurte El sjokkert. "JO!" smilte Perrie. Vi jentene begynte hoppe opp og ned mens guttene gratulerte og lo av oss. "Gratulerer!" smilte jeg og klemte bde Perrie og Zayn. "Dere er et nydelig par!" smilte jeg. Etter en liten stund med gratulasjoner og snt bestemte vi oss for leke ndt eller sannhet. "Jeg begynner!" ropte Louis. "Danni." sa han og pekte p meg. "Ehm, sannhet." sa jeg med et lite smil. "Hvem var den fyren du dansa med p klubben?" spurte han. Nei! Harry s p meg. Neineineineinei!


"Bare en gammel venn." sa jeg og prvde hres rolig og normal ut. "Noe mer?" spurte han. Jeg sendte et nervst blikk til Liam og Danielle. "Nei..." ly jeg. "Srlig. Fortell hele historien takk. Var han en gammel kjreste?" spurte han med et cheaky smil og lftet p yebrynene flere ganger. "Ja. Det var det det var." ly jeg. "Danni, kan jeg s snakke med deg?" spurte Liam. Jeg nikket og reiste meg kjapt opp. Jeg fulgte han ut av stua og inn p kjkkenet. "Takk for at du redda meg fra det der!" sa jeg letta. "Du m si det til dem!" sa han alvorlig. "Jeg skal det! Bare ikke enda..." sa jeg lavt. Han sukket. "Vr s snill... De fortjener f vite det! De kommer til godta deg vennen! Jeg og Danielle gjorde det jo! Og om de ikke gjr det, noe de kommer til gjre, s har du alltid meg og Danielle!" smilte han betryggende og strk meg p ryggen. Jeg sukket og nikket smtt. "Kan du bare vr s snill og la meg si det nr jeg fler at tiden er inne?" spurte jeg med ddyryne. "Greit." sukket han. "Takk." hvisket jeg og klemte han. Vi gikk ut igjen. "Er det min tur?" spurte jeg. De andre nikket. "Ok, ehm... Niall." sa jeg. "Sannhet." svarte han. "Ehm..." sa jeg og tenkte. Hva skulle jeg sprre? "Hva var frsteinntrykket ditt av meg?" spurte jeg til slutt. "Du var deilig." sa han lavt og rdmet. Harry slo han lekent i bakhue. "Ey, hold deg unna, hun er min." sa han strengt fr alle begynte le.

<3 | via Facebook

"Dere, kan vi ikke heller leke 'If you could choose?" spurte jeg. De s sprrende p meg. "Det er snn at en kommer opp med en situasjon til en annen, s m den si hvem den helst ville ha vrt med i den situasjonen. Folk fra rommet liksom. Om dere forsto?" spurte jeg. De nikket rolig. "Tror det." sa Perrie. "Ok, jeg kan begynne for vise da." sa jeg. "Om jeg velger Danielle da." sa jeg. Hun nikket. "Om du kunne ha valgt en i dette rommet til vre stkk i verdensrommet med, hvem ville du ha valgt og hvorfor?" spurte jeg bare for vise hva jeg mente. "Liam, fordi han er gutten min og fordi han er s smart. Han hadde sikkert funnet en mte f oss ned igjen p." smilte hun. "Skjnner dere?" spurte jeg. Alle nikket. "Jeg begynner." sa Niall. Jeg s p Harry. Han s ikke helt... Fornyd ut? Det s ut som om han tenkte... "Harry." sa Niall. Han s p Niall. "Om du kunne ha valgt en i dette rommet til vre fanget inni et lite rom med, hvem hadde det vrt og hvorfor?" spurte han. Harry tenkte litt. "Danni, fordi du er s liten, i motsetning til meg." sa han lavt. Vi andre lo fr vi gikk videre. "Vent, skal vi si at man ikke har lov til velge kjresten sin fra n av?" spurte Niall. Vi andre nikket oss enige og gikk videre. "Perrie." sa han. "Om du kunne ha valgt en i dette rommet til ..." han tenkte litt. "Ta med i Little Mix, hvem hadde det vrt?" spurte han. "Ehm... Kanskje Louis? Du er s morsom." lo hun. Louis smilte fornyd og gjorde et snt "kongelig" vink som alle lo av.

Twitter
//Elsk!

Vi fortsatte litt helt til Harry prikket meg p skulderen. "Kan vi snakke litt?" spurte han. Jeg nikket og reiste meg opp. Vi gikk inn p soverommet. "Hvem var egentlig han du tydeligvis dansa med?" spurte han.

Mer?
Hva tror dere skjer?
Beklager at det ikke har vrt noen deler p en stund, men jeg var hos pappa i helgen og han har nettopp flyttet s han har ikke nett -.- Brukte 3G, men kunne ikke bruke s mye...
Jeg s TIU p fredag! DEN VAR S SYKT BRA! JEG ELSKER DEN! :D:D





How To Save A Life del 37

Jeg hrte ytterdra pne seg, og s lukke seg igjen. Jeg stirret p mobilen og ventet p svar, selv om det verken var et sprsml eller noe, men jeg likte s godt snakke med han! "Du, vi skal... Hva sren har skjedd med deg?!" spurte Niall sjokkert. Sren...


"Ehm, jeg falt." sa jeg lavt. Han s tvilende p meg. "Yeah right, sannheten takk?" spurte han. Jeg sukket. "Jeg vil ikke." hvisket jeg. "Hva da?" spurte han og kom nrmere. "Jeg vil ikke si det..." hvisket jeg enda litt lavere. "Bare si det." sa han mykt og satte seg p huk forran meg. Jeg sukket. "Frst kom noen jenter bort til meg og sa at jeg mtte holde meg unna Zayn og trua meg og snt, men Dani og El sa at det ikke var s viktig fordi Jessica er forelska i Zayn, men at han ikke liker henne, s jeg tenkte greit. P slutten av dagen kom de tilbake igjen og, vel..." sa jeg og viste fram srene og blmerkene. Han gapte i sjokk. "Banka de deg?" spurte han sjokka. Jeg nikket svakt. "Fy faen! Jeg skal faen meg..." mumla han. "Nei, det skal du ikke! Du skal bare la denne saken f ligge i fred!" sa jeg strengt. "Ja men..." begynte han. "Ikke noe men! Om det skjer igjen skal jeg gladelig la deg g og banke rva hennes, eller nei, jeg gjr det selv, men denne gangen skal vi la det g." sa jeg. Han nikket smtt. "Greit..." mumlet han. "Takk." smilte jeg. "Hvordan hadde du det p skolen ellers?" spurte han og satte seg ned ved siden av meg. "Ganske greit, skole er jo vanligvis kjedelig..." lo jeg. Han meg mykt over et av blmerkene p fjeset mitt. "Jeg fr lyst til sl til Jessica hver gang jeg ser hvor mye hun skada deg." sa han lavt og sukka. "Neste gang kan vi sl henne sammen." sa jeg og blunket til han. Begge begynte le. "Kom, la oss se p en film." smilte han. Jeg nikket ivrig og vi gikk ned. "Hvilken film?" spurte jeg. "En skrekkfilm?" spurte han. "Jeg liker dem egentlig ikke, men sikkert..." sa jeg. "Hva med Saw?" spurte han. Jeg sukket. "Greit..." sa jeg lavt. Fy sren, jeg vil virkelig ikke... Takket vre skrekkfilmer har jeg merkelige fobier og snt...

Scared

"Vent!" ropte jeg og lp opp. Jeg lp inn p rommet og rev til meg puta fr jeg lp ned igjen. Niall sto inne p kjkkenet og lagde popcorn. "Hva slags brus vil du ha?" spurte han. "Hva har du?" spurte jeg. Bare s du vet det s ropte vi. Hyt. "Cola, Fanta og Sprite!" ropte han. "En Fanta!" ropte jeg. "Ta imot." sa han og sto plutselig i dra. Han kastet flaska til meg. "Wh!" skrek jeg, men jeg greide ta den i mot da. Han gikk tilbake inn p kjkkenet. Like etter kom han tilbake med popcorn og en Sprite flaske i hnda. "Ekstra smr." smilte han. "Spriten?" spurte jeg forvirra. Han sukka. "Popcornet!" sa han oppgitt og ristet p hodet. ".." sa jeg lavt og lo litt.

Extra Butter

Han satte p filmen. "Vent, hva er puta til?" spurte han og pekte p puta mi. "S jeg kan dekke til ynene mine." smilet jeg. Han lo og facepalma seg selv. Jeg tok puta og klemte den litt fr jeg pnet brusen min og drakk. "Wow, han var kjekk.." sa jeg lavt. Niall lo og ristet p hodet. Jeg satte meg litt nrmere inntil Niall og holdt hardt rundt puta. Man vet aldri nr det blir skummelt.

"NEI! IKKE DREP HAN! HAN VAR JO S KJEKK!" skrek jeg. Niall braste ut i latter og falt nesten ned p gulvet. "Hold meg..." hvisket jeg nr det begynte bli skikkelig skummelt. Jeg krp enda nrmere Niall og dro puta over ynene. Jeg kjente armene hans rundt meg. "Kan jeg se?" spurte jeg. "Nei.. sj..." sa han. Jeg sukket og presset meg mot han. Filmen ble endelig ferdig. Jeg satte meg opp og s p Niall. "Takk for at du holdt meg." smilte jeg. "Ikke noe problem." hvisket han. Vent, hva?! Nr kom vi oss s nrme hverandre?! Fr jeg visste ord av det byde han seg inn og kysset meg p leppene.

Beklager ingen deler! Som sagt: lite inspirasjon :(
Hva tror dere skjer?
Mer?





The Reasons Why del 41

"Bare det beste for deg babe." hvisket han inni ret mitt fr han dro meg med inn i teltet. Det var jorbr dyppet i sjokolade, spaghetti, brus og vin der inne. "Bon apetite." smilte han nr vi satte oss ned. Vi begynte spise og koste oss kjempemye nr telefoenen min ringte. Jeg tok opp mobilen og svarte. "Hei mamma." smilte jeg. "Hei vennnen..." sa en grtkvalt mamma. "Mamma? Er det noe galt?" spurte jeg. "Det er bestemor... Hun har vrt i en ulykke..."


"H-hva?" spurte jeg med skjelvende stemme. "Kom til sykehuset med en gang! Huset hennes brant og..." sa mamma fr stemmen svikta og jeg hrte henne begynne hulke. "Jeg kommer med en gang!" sa jeg med grten i halsen. "Hva skjer?" spurte Liam beskymret. "Bestemor... Hun er p sykehuset..." hvisket jeg fr trene begynte strmme nedover kinnet mitt. "Vennen..." sa han og klemte meg hardt. "Hun kan ikke d...." hvisket/hulket jeg. Han klemte meg hardere. "Jeg beklager..." hvisket han. "Jeg m til sykehuset!" sa jeg fr jeg lp ut av teltet og mot huset mitt. "Jeg kjrer." ropte Liam som tydeligvis hadde lpt etter meg. Jeg dro nklene mine ut av veska og kastet dem til han fr jeg satte meg inn. Han begynte kjre med en gang. Jeg s ut av vinduet hele tiden mens trene rant. Jeg burde ha mtt bestemor oftere. Jeg burde ha brukt all tiden jeg kunne med henne. Hver gang hun spurte om jeg ville komme over og gjre noe... Ta en kopp te... Strikke den genseren jeg hadde snakket om s lenge... Alt... Jeg burde ha dratt. Jeg burde ha vist henne hvor glad jeg er i henne. Hvor mye hun betyr for meg! Jeg burde ha sakt det hver gang jeg snakket med henne! "Her er vi." sa Liam og snappet meg ut av tankene mine. Jeg pnet dra og lp inn. "Elizabeth Baker." jeg kjapt. Damen s p meg fr hun skte p pc-en. "Rom 41, rett ned gangen her." sa hun og pekte innover gangen. "Takk." sa jeg kjapt fr jeg lp. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjre, hva jeg skulle tenke! Jeg bare lp helt til jeg s mamma. "Mamma!" skrek jeg og kastet meg inni armene hennes. Hun hadde hovne, rde yne. "Hva skjedde?!" hulket jeg. "Huset til bestemor brant ned og hun har ftt noen serise skader..." sa hun med en skjelvende stemme. "Kommer hun til overleve?" spurte jeg. "De vet ikke..." hvisket hun fr jeg kjente en tre lande p skulderen min. Vi ble stende i klemmen en liten stund og bare grt. Til slutt slapp vi klemmen. Liam sto og s ned i bakken. "Hei Liam." snufset mamma. "Hei Mrs. Baker." smilte han tilbake. "Du kan beske henne..." hvisket mamma og pekte mot dra. Jeg nikket fr jeg s kjapt p Liam. Han gikk bort til mamma og begynte smprate for f henne i bedre humr. Han var s st! Jeg gikk inn til bestemor, og synet som mtte meg knuste hjertet mitt. Bestemor s helt livls ut. Hun hadde mange rr festet til kroppen. Flere trer begynte strmme nedover kinnene mine. "Jeg elsker deg s mye..." hvisket jeg.

quote | via Tumblr

Jeg satte meg ned ved siden av henne og begynte la hodet ned p senga hennes. "Hvorfor?" hulket jeg. Det verste var at mamma og pappa kom til mtte oppleve dette igjen... Nr jeg er borte... Ugh! Hvordan kan jeg vre s egoistisk?! Allikevel vil jeg gjennomfre det... Jeg orker ikke mer! Jeg tok hnda til bestemor og klemte den svakt. "Bestemor? Hrer du meg?" spurte jeg med skjelvende stemme. "Jeg vil bare fortelle deg hvor mye jeg elsker deg. Jeg vet jeg ikke har vrt det perfekte barnebarnet, og jeg beklager s mye! Jeg kan ikke tro at du kanskje ikke kommer til overleve! Du kan ikke d bestemor..." hulket jeg. Pluttselig kjente jeg henne klemme hnda mi svakt. "Alex?" hvisket hun hest. "Bestemor!" sa jeg overlykkelig. "Skal jeg hente en lege?" spurte jeg litt stressa. Hun ristet p hodet. "Hr her jenta mi. Min tid er snart omme, det m vi alle innse. Jeg har levd 84 fantastiske r, og n er det tid for slippe taket." hvisket hun. Jeg ristet p hodet. "Ikke si snt bestemor." sa jeg med skjelvende stemme. "Hr her jenta mi." sa hun igjen. "Ikke gjr som meg. Jeg fikk onkelen din alt for tidlig, og selv om jeg elsker han med hele mitt hjertet, burde jeg ikke ha ftt barn s tidlig. Jeg var 17 og jeg burde ha satt av mer tid til leve. Til vre ung. Ikke delegg ungdommen din med f barn alt for tidlig eller noe, lev livet frst. F barn nr du virkelig fler at du vil ha det og er klar! Og med den du elsker. Jeg elsket bestefaren din, men dessverre gikk han bort alt for tidlig... Ikke kast bort livet p de du ikke bryr deg om. Memento mori. Husk at du skal d. Jeg elsker deg jenta mi." hvisket hun fr ynene hennes gled igjen og maskinen som mlte hjerterytmen lagde en lang pipelyd. "Bestemor?!" spurte jeg i panikk og ristet svakt i henne. "Bestemor?!" sa jeg litt hyere fr jeg ble dratt ut av noen sykepleiere og dra ble stengt. Jeg braste ut i trer igjen og klemte mamma hardt. "Hun kan ikke d..." hulket jeg. Jeg vil savne henne s flt!

I'll miss you!

Jeg gikk senere over til klemme Liam ganske s hardt ogs. Han strk meg p ryggen og klemte meg hardt. "H-hun kan ikke d..." hvisket jeg. Like etter kom en lege ut. Jeg s kjapt p han. "Beklager, hun gikk bort." sa han lavt.

Hvordan tror dere det gr?
Beklager at jeg er s treg til oppdatere! :(
Mer?





Summer Love (2) del 7

Like etter ringte det p dra. Det var vel Harry. Ok, pust normalt n Danni! Jeg gikk sakte bort og pnet dra, der jeg ble mtt av Harry med hovne, rde yne og svarte ringer under dem. Flott....


Jeg sukket. "Kom inn." sa jeg lavt og gikk inn i stua med Harry bak meg. "Jeg beklager s jv..." rakk han si. "Sh." sa jeg skarpt. "Meg frst." fortsatte jeg. "Hvordan kunne du gjre noe snt mot meg?!" skrek jeg plutselig. "Jeg forteller deg om livet mitt! Jeg forteller hvordan alle har sviktet og/eller forlatt meg, s kommer du og gjr dette?! Nr jeg endelig slipper deg inn og elsker deg med hele mitt hjerte finner jeg deg halvnaken med en annen dame?! Jeg elsker deg som faen Harry, og du svikter meg p denne mten!" skrek jeg og en tre rant nedover kinnet mitt. "Jeg beklager! Jeg var full, og jeg ante virkelig ikke hva jeg gjorde!" sa han og begynte grte han ogs. "Det er ikke en bra unskyldning! Jeg sa nettopp tre ord jeg ikke har sagt p flere r for frste gang til deg! Jeg sa at jeg elsker deg! Du aner ikke hvor mye jeg vil tilgi deg, men du gjr det s vanskelig!" skrek jeg. "Jeg elsker deg ogs Danni! Jeg vet at jeg ikke fortjener deg, og at det er egoistisk av meg, men jeg vil at du skal gi meg en ny sjanse! Vr s snill! Jeg elsker deg..." sa han, men stemmen hans sviktet mot slutten og trene randt kjapt nedover fjeset hans. "Jeg har ikke gjort noe annet enn grte! Jeg har ikke spist, jeg har ikke sovet, jeg har bare tviholdt mobilen og grtt!" hulket han. Ok, der greide jeg ikke vre sterk lenger. Jeg gikk bort og klemte han hardt. "Vr s snill.. En sjanse..." hvisket han. Jeg nikket mens jeg fortsatt klemte han hardt. Han snufset og klemte meg tilbake. "Jeg elsker deg Danni." hvisket han. Jeg hadde virkelig ikke sagt de ordene p flere r, og det var godt at Harry var den frste jeg sa det til etter s lang tid liksom... Og det var s godt hre han si dem til meg!

(88) i love you | Tumblr

Mobilen hans ringte og dela det fine yeblikket. Han sendte meg et unskyldene blikk fr han svarte. "Hei Nialler." sa han. "Ja, det har vi." smilte han. Han mente sikkert at vi var sammen igjen. "Vent litt." sa han og dekket til rret. "Vil du bli med til Niall? De andre kommer ogs." sa han. Jeg nikket etter litt tenking. "Greit, da sees vi snart." sa han fr han la p. Han kysset meg mykt p leppa og klemte meg. "Niall sier at Zayn har store nyheter." hvisket han. "Hva venter vi p da?! Bare la meg skifte!" smilte jeg og lp inn p rommet. Danielle hadde lagt ut noen klr til meg. Hun er s omtenksom! Jeg skiftet til det hun hadde lagt ut til meg. Det var egentlig et ganske fint antrekk!

inspired outfit
//minus alle ringene utenom den verste til venstre og veska

"La oss dra!" smilte jeg og gikk ut dra med Harry rett bak meg. Vi kjrte til Niall i stillhet. Jeg satt bare og s ut av vinduet mens jeg tenkte. Var det riktig av meg tilgi Harry? "Harry?" spurte jeg. "Mhm?". "Du hadde vel ikke... Sex med den jenta?" spurte jeg lavt. Han s kjapt p meg. "Nei, selvflgelig ikke..." sa han. Det var noe ved stemmen hans som ikke var helt troverdig... Nei, n er jeg bare paranoid! "Her er vi." sa han lavt. Vi gikk ut av bilen og Harry ringte p. "Jeg er s glad for at dere har ftt fiksa opp i alt!" var det frste Niall sa fr han klemte oss. Jeg lo lavt. "S alt er bra mellom dere?" spurte Louis. Jeg nikket. "Flott!" smilte Liam og Danielle samtidig. "Ok, nyheten." sa Danielle og snudde seg mot Zayn som holdt Perrie i hnda. Det ble helt stille. Perrie og Zayn delte et blikk fr Perrie strakk hnda rett fram. "Vi er forlovet." smilte Zayn. "Nei?!" spurte El sjokkert. "JO!" smilte Perrie. Vi jentene begynte hoppe opp og ned mens guttene gratulerte og lo av oss. "Gratulerer!" smilte jeg og klemte bde Perrie og Zayn. "Dere er et nydelig par!" smilte jeg. Etter en liten stund med gratulasjoner og snt bestemte vi oss for leke ndt eller sannhet. "Jeg begynner!" ropte Louis. "Danni." sa han og pekte p meg. "Ehm, sannhet." sa jeg med et lite smil. "Hvem var den fyren du dansa med p klubben?" spurte han. Nei! Harry s p meg. Neineineineinei!

Hvordan tror dere det gr?
Beklager kjedelig del!
Mer?









Hei! P denne bloggen finner du fanfics og imagines! De som skriver her er Kimia + gjesteblogger Maria :) Kommentarer blir satt pris p, s ikke vr sjenerte! :3


Arkiv





Kategorier




Siste innlegg


Annonser

Adopt a pixel @ CarrielynnesWorld.com!







hits